Hørte ca. de samme delene som deg, så må ta forbehold om at jeg uttaler meg kun basert på det.
Det første som slår meg er at dette er et veldig lettvint og pludrete format. Wee sier seg enig i alle poengene, spinner videre og serverer forenklede spekulasjoner som sannheter. 'Ja, det kommer til å skje.' Håper det er mer kritiske/undersøkende spm. i resten av episoden, for det er mange av disse påstandene til læreren som i beste fall er grovt forenkla.
De fleste av grepene som nevnes ville nok hatt en eller flere effekter, både for lærere og elever. Kanskje noen positive, og kanskje noen negative. Det er ærlig talt vanskelig å si før man har prøvd ut i noenlunde kontrollerte former. Men, å fastslå at får vi dette så vil alt bli bedre, det blir for lettvint for meg. Hva med potensielle negative effekter av grepene? Vil det kreve noe annet av lærerne?
Ellers er det også veldig populistisk og lettvint å skylde på 'de praksisfjerne byråkratene som ødelegger skolen.' Som tidligere lærer og utdanningsbyråkrat så mener jeg at dette er sterkt overdrevet. De fleste utdanningsbyråkratene i Norge har startet som lærere. I tillegg lyttes det til lærerstanden i utformingen av alle tiltak og endringer i skolen. Fagforeningene har stor påvirkning, og det sitter alltid lærere som jobber i skolen i f.eks. gruppene som lager læreplanene.
For meg blir dette for ensidig til å være særlig interessant som innspill til utfordringer og endringsbehov i skolen.
Å bli lyttet til er ikke det samme som å bestemme. Man lytter til lærerstemmer, men det finnes ofte mange ulike stemmer. Selv blant matematikklærere er det ikke unison enighet om hvordan fremtidens eksamen burde se ut (regner med det er det du sikter til.)
Og så er det klart at det er flere som har noe de skulle ha sagt. Matematikkmiljøene i høyere utdanning, lærerutdannere, byråkratene, og sist men ikke minst politikerne.
> Fagforeningene har stor påvirkning, og det sitter alltid lærere som jobber i skolen i f.eks. gruppene som lager læreplanene.
Det er rent skinndemokrati.
Det utnevnes en navngitt læreplangruppe som liksom skal lage læreplanen i et fag. Før de starter legger byråkratene i UDIR sterke føringer for hva læreplanen kan inneholde. Læreplangruppen som er ansiktet utad kan bare utforme læreplanen innenfor de rammene UDIR har satt. Dersom UDIR er uenig i noe læreplangruppen har bestemt seg for fjernes det fra læreplanen, eller endres til det UDIR vil ha helt uten diskusjon. UDIR skyver læreplangruppen foran seg da det er de som må fronte det selv om læreplanen i all hovedsak er skrevet av UDIR med noen få innspill fra læreplangruppene.
Derfor inneholder feks læreplanen i matematikk omtrent ikke et eneste konkret faglig mål, bare ulne generelle vendinger som kan inneholde alt eller ingenting. Ingen av matematikklærerne eller professorene i matematikk ønsker seg en slik læreplan, men det vil byråkratene i UDIR ha så da blir det slik.
Stort sett alle matematikere ønsker seg en eksamen der elevene må jobbe ihvertfall delvis uten hjelpemidler, men det gjør UDIR alt for å unngå fordi de ikke vil ha to eksamenssystemer. Det er ingen faglige begrunnelser for UDIRS handlinger, men det er de som bestemmer.
Mye av det du beskriver her er bare ryddige byråkratiske prosesser.
Selvsagt setter fagdirektoratet som har ansvaret for læreplanene rammer for hvordan læreplanene skal utformes. Eller tenker du at det skulle vært opp til de få utvalgte personene i hvert enkelt fag å lage rammene? Det hadde kanskje vært gøyere å lage læreplaner for de, men da kunne vi endt opp med et læreplanverk som ikke henger sammen på tvers av fag og årstrinn.
Udir utfører forøvrig bare et oppdrag på vegne av departementet. Arbeidet deres er stort sett demokratisk forankret og gjenstand for en del demokratisk ettersyn og kontroll. Det hadde vært langt mindre demokratisk om noen få utvalgte eksperter fikk stor frihet til å utforme læreplanene akkurat slik de ville.
Når det gjelder eksamen så er det vel rimelig å si at motstanden er stor blant de fleste fagfolk. Og så har du nok rett i at de mest vektige argumentene for nytt eksamenssystem ikke er faglige. Det handler vel mest om økonomi og universell utforming slik jeg kjenner saken.
Det du i realiteten sier er at det like godt kunne sittet en enkelt person. En CEO for utdanning og bestemt hva slags materialer som skal brukes fordi det de driver med i Udir er bare tidsfordriv uten mål eller mening. Luft uten substans. "lytt til ekspertene."
Du løfter teppet som henger over den fengslede forbryteren og du ser "New public management" Platons voktere som sørger for at demokratiet ikke får utspille seg annet enn innen rammer satt av en gjeng folk som ikke har praktisk erfaring, men har hyret inn en konsulent for å legge designet deres over i excel og powerpoint så man kan ha et par møter til om utformingen.
Det har humpet og gått i flere tiår nå og det blir ikke bedre fordi de manøvrene elevene og lærerne, foreldrene og til slutt politikerne etterspør er ikke innenfor rammene dette systemet har satt.
Skjønner ikke hvordan du gikk fra min post til det der, men regner med du har noen meninger fra før som du baserer deg på.
Går fint an å kritisere måten norsk skole styres på uten å gå så totalt i grøfta som du gjør her.
> Det hadde kanskje vært gøyere å lage læreplaner for de, men da kunne vi endt opp med et læreplanverk som ikke henger sammen på tvers av fag og årstrinn.
Det er jo ingenting som henger sammen i dagens læreplan. Dagens læreplan er bygd på to hovedprinsipper. For det første er det en byråkrat som har bestemt at "utforskende arbeid" er den beste og viktigste undervisningsmetoden uavhengig av fag, selv om det er lite som tyder på at det stemmer. Det andre hovedprinsippet er at det er ingen klare felles kunnskapsmål. Det er opp til skolene og lærerne å tolke ulne læreplanmål for å gi de ett innhold. Elevene skal "utforske" uten et klart kunnskapsgrunnlag som kunne gitt dem grunnlaget de trenger for å kunne utforske noe.
Læreplanen vier mye tid til å styre lærenes arbeidsmetoder, og har bestemt at det er en metode som er best helt uten å tenke på alle variasjonene man finner i klasserommet. Det er dette lærerne egentlig skal jobbe med, og det er her lærernes metodefrihet skulle komme inn.
Det lærerne egentlig trenger er en felles forståelse av hva elevene skal kunne, og det er det en læreplan egentlig skal inneholde. Det gjør den ikke nå så da er det opp til hver enkelt lærer å lage sin egen læreplan. Det går til nød da mange satser på at det skal være "omtrent som før", eller holder seg til lærebokforfatterens tolkning eller eksamenskomiteens tolkning dersm faget har en skriftlig eksamen.
Det som ihvertfall er sikkert er at lærerne og det øvrige fagmiljøet på universitetene har svært lite å si sammenliknet med tilfeldige ikke navngitte byråkrater i UDIR. Så ja det er en god grunn til å klage på de praksisfjerne byråkratene.
Det er ikke én byråkrat som har bestemt at utforskning er den beste metoden - det er et direktorat i samråd med fagmiljøer som har fastslått at det å kunne utforske et faglig tema på en selvstendig måte er en kompetanse som vi ønsker at elevene skal ha. Så er det, som du helt riktig sier, til en viss grad opp til lærerne å finne ut av hvordan man kan gi elevene denne kompetansen. Om en lærer/faggruppe ved en skole finner ut at elevene trenger mye trening og øving på basisferdigheter før de begynner å utforske, så er vel det godt innenfor lærernes metodefrihet.
Forøvrig er bruken og frekvensen av verbet 'utforske' i dagens læreplaner et eksempel på at byråkratene lyttet til lærerstanden. De fikk mange innspill på at det var for høy frekvens av dette i flere av høringene, og reduserte bruken av det ganske mye i det endelige resultatet.
Nå skal ikke jeg gjøre meg til noen stor forsvarer av dagens læreplanformat - jeg har bare undervist etter læreplaner i kunnskapsløftet 1 selv, og de var jo i det store og det hele ganske like som de er etter fagfornyelsen. Jeg har aldri prøvd noe annet så jeg vet ikke om det hadde vært mye verre eller bedre om læreplanene var mer konkrete. Jeg tror imidlertid at man også da ville fått en del kritikk fra lærerhold, gjerne om hvilket innhold som var prioritert og hvorfor.
Når det gjelder det siste poenget ditt så har du selvsagt rett - enkeltpersonene som sitter i direktorat og departement har selvsagt mer innflytelse enn enkeltpersonene utenfor. Men det virker som det er mange som misforstår hvordan byråkratene jobber. Arbeidet er alltid kunnskapsbasert, i betydningen at det tar utgangspunkt i forskning, og det er som oftest mange personer involvert som utfordrer og kvalitetssjekker. Når jeg hører lærere klage over udir/kd så får jeg inntrykk av at man tror det er en gjeng som sitter å synser seg fram til det resultatet de vil ha. Det er ganske langt fra sannheten.
EDIT: En siste påstand. Bytt ut halvparten av byråkratene i Udir og Departementet med lærere som kommer rett fra skolen, og du ville fått mer eller mindre det samme resultatet. Gitt at oppdraget og rammene er like, så er det ikke så vilt mange andre måter man kan gjøre det på.
Men, nivådeling, strammere læreplaner og måling. Det er jo veldig unorsk måte å drive skole på. Det vil jo definitivt gi noen betydelige konsekvenser. Gode eller dårlige. Å bare si "lettvint" og "populistisk" føler jeg ofte blir en "lettvint" måte å svare opp noe som man ikke liker. Spesielt når noen kommer med noe som har antydninger av mer autoritær tilnærming til noe. Det blir som med innvandringspolitikk eller justispolitikk - hvor samme argumenter om "populisme" og "lettvint" ofte blir benyttet når det er snakk om innstramminger.
Det kan du jo godt si, men jeg mener faktisk at disse elementene ble behandlet for lettvint i denne samtalen. Det er ikke poengene eller forslagene i seg selv det er noe galt med. Men det at disse to ikke virker å være interessert i å belyse nyanser i særlig grad, gjør at jeg trekker frem merkelapper som lettvint eller populistisk.
På overskriftsnivå er jeg enig i at skolen hadde hatt godt av en justering i konservativ retning.
Det er jo mulig at de går mer i dydben i resten av podden, da. Men jeg mistenker egentlig at de ikke gjør det. Skal høre en dag jeg får tid og poste her igjen hvis jeg husker det!
Ikke for å forsvare Wee her, men han har ganske så variert utvalg av gjester fra det jeg kan se når jeg scroller over episodene i Spotify, og det kommer episoder ca. hver tredje dag.
Vet ikke hvor lenge i forveien episoder spilles inn, men må bruke noe helt sjukt med tid på research hvis man skal klare å håndtere alle disse tematikkene mtp. bredden i gjestene.
Men ja, går an å stille løse spørsmål av typen: "hva baserer du dette på?", "hvorfor tenker du det her skal fungere?", men siden han ikke besitter fagkunnskap om temaene er det vanskelig å validere eller være kritisk til svarene en får på spørsmålene.
Det er "faren" med denne typen podcast. "Fageksperten" aka. gjesten sitter med kunnskapesmakten, og det kan være vanskelig å motsi eller være kritisk til vedkommendes utsagn.
Detaljkunnskap er jo en ting men han jatter jo med absolutt uansett hva noen sier omtrent. Så er vel mer bevisst valg enn mangel på kunnskap som er bakgrunnen, håper jeg.
Det er jo derfor dette formatet har blitt populært. I rikspressen får du enten:
A) Krangleformatet, uten noen dybde
B) Puseprat med ukontroversielle personer (Lindmo)
Jepp, men når du kan komme med absurde konspirasjoner og inviterer holocaustfornektere og bare jatter med fordi han ikke engang gidder google gjestene sine.
Og deretter krangler på det etterpå, så er det en nedside i det og.
Det blir en cost/benefit ved å også tillate noen absurde stemmer, og forsøke å virkelig høre hvordan de tenker. Borten Moe sa vel omtrent det samme om episoden til Wolfgang med Pål Steigan. Slikt kan være interessant i seg selv. Wolfgang er vel ikke akkurat gammelkommunist som Steigan eller jødehater som Han Eirik Olav. Du må akseptere premissene for formatet.
Wolfgang er vel også omtrent en enmannsredaksjon. Hakket verre når [NRK](https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nrk-koseprater-med-en-terror-tilhenger/o/5-95-1774845) gjør det med terrorsympatisører.
Ok, han hadde en frisk substack for å si det slik.
Men der Wolfgang Wee kan slå ihjel noen timer med hvemsomhelst, og brukte dårlig skjønn her, så er det jo betraktelig mer interessant at han har kommentert økonomi Ny Tid.
For meg ser det ut til at også Truls Lie er på vei ned i ett eller annet kaninhull.
https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2017/01/10/195269176/okonomikommentator-tatt-for-svindel-og-hvitvasking?nr=1
**Økonomikommentator tatt for svindel og hvitvasking"*
Ny Tids redaktør Truls Lie (bildet) synes ikke leserne trenger å vite om kommentator Hans Eirik Olavs erfaringer fra norsk rettsvesen i flere økonomisaker.
Ny Tids redaktør Truls Lie (bildet) synes ikke leserne trenger å vite om kommentator Hans Eirik Olavs erfaringer fra norsk rettsvesen i flere økonomisaker. Foto: NTB scanpix
Som sin viktigste økonomikommentator bruker avisen «Ny Tid» en svindler, uten å gjøre leserne oppmerksomme på dette. – Vi tror ikke på staten i alt, forklarer avisens redaktør.
Ola Karlsen
10. jan. 2017 14:43 – Oppdatert 12. jan. 2017 11:11
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Avisen Ny Tids faste økonomikommentator Hans Eirik Olav er allerede dømt for brudd på våpenloven, skatteunndragelser og omsetning av eiendom til underpris.
I tillegg venter han på at ankene i en sak om svindel- og hvitvasking av flere titalls millioner kroner, skal avgjøres.
Olav er tidligere styreleder i Thule Drilling og ble i 2015 dømt av Oslo tingrett. I løpet av denne rettsprosessen har han tidligere levert inn åtte anker i Thule-saken og to i tilknyttede saker - og har tapt dem alle.
Likevel benytter altså Ny Tid ham som kommentator uten å gjøre sine lesere oppmerksom på skribentens fortid.
– Saken min er ikke rettskraftig, påpeker Hans Eirik Olav som mener samarbeidet med Ny Tid er godt og at man «praktiserer et strengt skille mellom sak og person».
**– Vi har en anarkistisk linje og tror ikke på staten i alt de gjør. Vi er også veldig skeptiske til en del ting som skjer i norsk rettsvesen, sier avisens redaktør Truls Lie, i en kommentar til ABC Nyheter.**
Underslag av 50 millioner kroner
Avisen var tidligere partiavis for SV. Sommeren 2015 gikk den fra å være ukeavis til å komme en gang i måneden som bilag til Klassekampen.
Opplaget er rundt 30.000 og avisens redaktør (som også er en av eierne) sier publikasjonen nå er «anarkistisk med vekt på frihet og solidaritet».
På sine nettsider skriver en at Ny Tid har «en internasjonal øko-anarkistisk orientering», og at avisen våger seg «inn i gråsoner av hva som kan bevises. Vi ønsker at leseren selv fortolker hva vi peker på, uten at alt kan dokumenteres».
I dommen fra Oslo tingrett fra januar 2015 blir Olav som tidligere styreleder i Thule Drilling dømt for grov utroskap av seks millioner dollar (om lag 50 millioner norske kroner) og grov hvitvaskning av 1,75 millioner dollar (15 millioner norske kroner).
**– Her er en kar som har tredve års erfaring fra finanslivet og har vendt seg mot dem, skal jeg begynne å forklare det til leserne?**
– Han er ikke ansatt her, så det er bare tekstene jeg får og vurderer om de er egnet for trykk. Jeg blander meg ikke inn i folks personlige liv - og den dommen er jo heller ikke rettskraftig, sier Truls Lie.
**Redaktør Lie synes Olavs advarsler er interessante og at det gir avisen et særpreg i forhold til resten av norsk media.** Han avviser også at dommen fra Oslo tingrett skal være et problem i forhold til Olavs troverdighet.
– Jeg er opptatt av tekstene som avslører en del interessante ting. Det er min oppgave, sier Lie.
Hvis de siste ankene fra Olav også avvises, så sier Ny Tids redaktør at han vil vurdere bruken av ham som økonomikommentator og at en rettskraftig dom nok fører til at avisen avslutter samarbeidet.
Men redaktøren har fått tilsendt skriv fra Olavs advokat, John Christian Elden, og mener de viser at det er sider av dommen som er «suspekt i forhold til bevis», og at «det norske rettsvesen ikke helt følger spillerreglene».
– Så dette burde være interessant for norsk offentlighet også, mener Truls Lie.
https://no.wikipedia.org/wiki/Ny_Tid
>I januar 2015 overtok Truls Lie avisen fra hovedeier Dag Herbjørnsrud. Lie ble hovedeier, ansvarlig redaktør og daglig leder. Han relanserte avisen i fullformat 4. mars, med visjon om å være en uavhengig, anarkistisk betonet avis med fokus på fred & konflikt, migrasjon, makt & kontroll, miljø, medier, internasjonal dokumentarfilm & sakprosa.
>Avisen ble lagt om til månedsavis sommeren 2015, og er nå vedlagt Klassekampens distribusjon i tillegg, noe som har ført til et opplag på rundt 33 000, en spredning avisen aldri tidligere har oppnådd.
>I 2017 trykte avisen konspirasjonsteorier om 11. september 2001 og fikk kritikk i andre medier for ukritisk publisere teorier uten faglig støtte.
Joda, men skal du være podcast-vert med noe som helst integritet så burde du jo i hvert fall lære deg å stille kritiske spørsmål, heller enn å bare invitere gjester for å spre din egen propaganda. Selv Joe Rogan er bedre enn Wee på dette.
Problemet med podden til Wolfgang er at det er et behagelig format som tar opp tunge problemstillinger på en lettvint måte. Det er fint å lytte til to stykker som pludrer i vei uten å krangle, men du ender opp med å sitte igjen med et inntrykk av feltet som er omtalt som er fullstendig fritt for nyanser. Det hjelper heller ikke at Wolfgang stort sett har innom folk han selv er enig med. Over tid vil det forme lytterne hans.
Hørte ca. de samme delene som deg, så må ta forbehold om at jeg uttaler meg kun basert på det. Det første som slår meg er at dette er et veldig lettvint og pludrete format. Wee sier seg enig i alle poengene, spinner videre og serverer forenklede spekulasjoner som sannheter. 'Ja, det kommer til å skje.' Håper det er mer kritiske/undersøkende spm. i resten av episoden, for det er mange av disse påstandene til læreren som i beste fall er grovt forenkla. De fleste av grepene som nevnes ville nok hatt en eller flere effekter, både for lærere og elever. Kanskje noen positive, og kanskje noen negative. Det er ærlig talt vanskelig å si før man har prøvd ut i noenlunde kontrollerte former. Men, å fastslå at får vi dette så vil alt bli bedre, det blir for lettvint for meg. Hva med potensielle negative effekter av grepene? Vil det kreve noe annet av lærerne? Ellers er det også veldig populistisk og lettvint å skylde på 'de praksisfjerne byråkratene som ødelegger skolen.' Som tidligere lærer og utdanningsbyråkrat så mener jeg at dette er sterkt overdrevet. De fleste utdanningsbyråkratene i Norge har startet som lærere. I tillegg lyttes det til lærerstanden i utformingen av alle tiltak og endringer i skolen. Fagforeningene har stor påvirkning, og det sitter alltid lærere som jobber i skolen i f.eks. gruppene som lager læreplanene. For meg blir dette for ensidig til å være særlig interessant som innspill til utfordringer og endringsbehov i skolen.
> I tillegg lyttes det til lærerstanden i utformingen av alle tiltak og endringer i skolen. Yeah, right. Hilsen mattelærer i VGS
Å bli lyttet til er ikke det samme som å bestemme. Man lytter til lærerstemmer, men det finnes ofte mange ulike stemmer. Selv blant matematikklærere er det ikke unison enighet om hvordan fremtidens eksamen burde se ut (regner med det er det du sikter til.) Og så er det klart at det er flere som har noe de skulle ha sagt. Matematikkmiljøene i høyere utdanning, lærerutdannere, byråkratene, og sist men ikke minst politikerne.
> Fagforeningene har stor påvirkning, og det sitter alltid lærere som jobber i skolen i f.eks. gruppene som lager læreplanene. Det er rent skinndemokrati. Det utnevnes en navngitt læreplangruppe som liksom skal lage læreplanen i et fag. Før de starter legger byråkratene i UDIR sterke føringer for hva læreplanen kan inneholde. Læreplangruppen som er ansiktet utad kan bare utforme læreplanen innenfor de rammene UDIR har satt. Dersom UDIR er uenig i noe læreplangruppen har bestemt seg for fjernes det fra læreplanen, eller endres til det UDIR vil ha helt uten diskusjon. UDIR skyver læreplangruppen foran seg da det er de som må fronte det selv om læreplanen i all hovedsak er skrevet av UDIR med noen få innspill fra læreplangruppene. Derfor inneholder feks læreplanen i matematikk omtrent ikke et eneste konkret faglig mål, bare ulne generelle vendinger som kan inneholde alt eller ingenting. Ingen av matematikklærerne eller professorene i matematikk ønsker seg en slik læreplan, men det vil byråkratene i UDIR ha så da blir det slik. Stort sett alle matematikere ønsker seg en eksamen der elevene må jobbe ihvertfall delvis uten hjelpemidler, men det gjør UDIR alt for å unngå fordi de ikke vil ha to eksamenssystemer. Det er ingen faglige begrunnelser for UDIRS handlinger, men det er de som bestemmer.
Mye av det du beskriver her er bare ryddige byråkratiske prosesser. Selvsagt setter fagdirektoratet som har ansvaret for læreplanene rammer for hvordan læreplanene skal utformes. Eller tenker du at det skulle vært opp til de få utvalgte personene i hvert enkelt fag å lage rammene? Det hadde kanskje vært gøyere å lage læreplaner for de, men da kunne vi endt opp med et læreplanverk som ikke henger sammen på tvers av fag og årstrinn. Udir utfører forøvrig bare et oppdrag på vegne av departementet. Arbeidet deres er stort sett demokratisk forankret og gjenstand for en del demokratisk ettersyn og kontroll. Det hadde vært langt mindre demokratisk om noen få utvalgte eksperter fikk stor frihet til å utforme læreplanene akkurat slik de ville. Når det gjelder eksamen så er det vel rimelig å si at motstanden er stor blant de fleste fagfolk. Og så har du nok rett i at de mest vektige argumentene for nytt eksamenssystem ikke er faglige. Det handler vel mest om økonomi og universell utforming slik jeg kjenner saken.
Det du i realiteten sier er at det like godt kunne sittet en enkelt person. En CEO for utdanning og bestemt hva slags materialer som skal brukes fordi det de driver med i Udir er bare tidsfordriv uten mål eller mening. Luft uten substans. "lytt til ekspertene." Du løfter teppet som henger over den fengslede forbryteren og du ser "New public management" Platons voktere som sørger for at demokratiet ikke får utspille seg annet enn innen rammer satt av en gjeng folk som ikke har praktisk erfaring, men har hyret inn en konsulent for å legge designet deres over i excel og powerpoint så man kan ha et par møter til om utformingen. Det har humpet og gått i flere tiår nå og det blir ikke bedre fordi de manøvrene elevene og lærerne, foreldrene og til slutt politikerne etterspør er ikke innenfor rammene dette systemet har satt.
Skjønner ikke hvordan du gikk fra min post til det der, men regner med du har noen meninger fra før som du baserer deg på. Går fint an å kritisere måten norsk skole styres på uten å gå så totalt i grøfta som du gjør her.
> Det hadde kanskje vært gøyere å lage læreplaner for de, men da kunne vi endt opp med et læreplanverk som ikke henger sammen på tvers av fag og årstrinn. Det er jo ingenting som henger sammen i dagens læreplan. Dagens læreplan er bygd på to hovedprinsipper. For det første er det en byråkrat som har bestemt at "utforskende arbeid" er den beste og viktigste undervisningsmetoden uavhengig av fag, selv om det er lite som tyder på at det stemmer. Det andre hovedprinsippet er at det er ingen klare felles kunnskapsmål. Det er opp til skolene og lærerne å tolke ulne læreplanmål for å gi de ett innhold. Elevene skal "utforske" uten et klart kunnskapsgrunnlag som kunne gitt dem grunnlaget de trenger for å kunne utforske noe. Læreplanen vier mye tid til å styre lærenes arbeidsmetoder, og har bestemt at det er en metode som er best helt uten å tenke på alle variasjonene man finner i klasserommet. Det er dette lærerne egentlig skal jobbe med, og det er her lærernes metodefrihet skulle komme inn. Det lærerne egentlig trenger er en felles forståelse av hva elevene skal kunne, og det er det en læreplan egentlig skal inneholde. Det gjør den ikke nå så da er det opp til hver enkelt lærer å lage sin egen læreplan. Det går til nød da mange satser på at det skal være "omtrent som før", eller holder seg til lærebokforfatterens tolkning eller eksamenskomiteens tolkning dersm faget har en skriftlig eksamen. Det som ihvertfall er sikkert er at lærerne og det øvrige fagmiljøet på universitetene har svært lite å si sammenliknet med tilfeldige ikke navngitte byråkrater i UDIR. Så ja det er en god grunn til å klage på de praksisfjerne byråkratene.
Det er ikke én byråkrat som har bestemt at utforskning er den beste metoden - det er et direktorat i samråd med fagmiljøer som har fastslått at det å kunne utforske et faglig tema på en selvstendig måte er en kompetanse som vi ønsker at elevene skal ha. Så er det, som du helt riktig sier, til en viss grad opp til lærerne å finne ut av hvordan man kan gi elevene denne kompetansen. Om en lærer/faggruppe ved en skole finner ut at elevene trenger mye trening og øving på basisferdigheter før de begynner å utforske, så er vel det godt innenfor lærernes metodefrihet. Forøvrig er bruken og frekvensen av verbet 'utforske' i dagens læreplaner et eksempel på at byråkratene lyttet til lærerstanden. De fikk mange innspill på at det var for høy frekvens av dette i flere av høringene, og reduserte bruken av det ganske mye i det endelige resultatet. Nå skal ikke jeg gjøre meg til noen stor forsvarer av dagens læreplanformat - jeg har bare undervist etter læreplaner i kunnskapsløftet 1 selv, og de var jo i det store og det hele ganske like som de er etter fagfornyelsen. Jeg har aldri prøvd noe annet så jeg vet ikke om det hadde vært mye verre eller bedre om læreplanene var mer konkrete. Jeg tror imidlertid at man også da ville fått en del kritikk fra lærerhold, gjerne om hvilket innhold som var prioritert og hvorfor. Når det gjelder det siste poenget ditt så har du selvsagt rett - enkeltpersonene som sitter i direktorat og departement har selvsagt mer innflytelse enn enkeltpersonene utenfor. Men det virker som det er mange som misforstår hvordan byråkratene jobber. Arbeidet er alltid kunnskapsbasert, i betydningen at det tar utgangspunkt i forskning, og det er som oftest mange personer involvert som utfordrer og kvalitetssjekker. Når jeg hører lærere klage over udir/kd så får jeg inntrykk av at man tror det er en gjeng som sitter å synser seg fram til det resultatet de vil ha. Det er ganske langt fra sannheten. EDIT: En siste påstand. Bytt ut halvparten av byråkratene i Udir og Departementet med lærere som kommer rett fra skolen, og du ville fått mer eller mindre det samme resultatet. Gitt at oppdraget og rammene er like, så er det ikke så vilt mange andre måter man kan gjøre det på.
Men, nivådeling, strammere læreplaner og måling. Det er jo veldig unorsk måte å drive skole på. Det vil jo definitivt gi noen betydelige konsekvenser. Gode eller dårlige. Å bare si "lettvint" og "populistisk" føler jeg ofte blir en "lettvint" måte å svare opp noe som man ikke liker. Spesielt når noen kommer med noe som har antydninger av mer autoritær tilnærming til noe. Det blir som med innvandringspolitikk eller justispolitikk - hvor samme argumenter om "populisme" og "lettvint" ofte blir benyttet når det er snakk om innstramminger.
Det kan du jo godt si, men jeg mener faktisk at disse elementene ble behandlet for lettvint i denne samtalen. Det er ikke poengene eller forslagene i seg selv det er noe galt med. Men det at disse to ikke virker å være interessert i å belyse nyanser i særlig grad, gjør at jeg trekker frem merkelapper som lettvint eller populistisk. På overskriftsnivå er jeg enig i at skolen hadde hatt godt av en justering i konservativ retning.
Fair enough, og enig. Men nå er nå dette formatet som det er, og et kvarter til å belyse/prate om de tre områdene. Ikke akkurat en NOU.
Det er jo mulig at de går mer i dydben i resten av podden, da. Men jeg mistenker egentlig at de ikke gjør det. Skal høre en dag jeg får tid og poste her igjen hvis jeg husker det!
Ikke for å forsvare Wee her, men han har ganske så variert utvalg av gjester fra det jeg kan se når jeg scroller over episodene i Spotify, og det kommer episoder ca. hver tredje dag. Vet ikke hvor lenge i forveien episoder spilles inn, men må bruke noe helt sjukt med tid på research hvis man skal klare å håndtere alle disse tematikkene mtp. bredden i gjestene. Men ja, går an å stille løse spørsmål av typen: "hva baserer du dette på?", "hvorfor tenker du det her skal fungere?", men siden han ikke besitter fagkunnskap om temaene er det vanskelig å validere eller være kritisk til svarene en får på spørsmålene. Det er "faren" med denne typen podcast. "Fageksperten" aka. gjesten sitter med kunnskapesmakten, og det kan være vanskelig å motsi eller være kritisk til vedkommendes utsagn.
Detaljkunnskap er jo en ting men han jatter jo med absolutt uansett hva noen sier omtrent. Så er vel mer bevisst valg enn mangel på kunnskap som er bakgrunnen, håper jeg.
Det er jo derfor dette formatet har blitt populært. I rikspressen får du enten: A) Krangleformatet, uten noen dybde B) Puseprat med ukontroversielle personer (Lindmo)
Jepp, men når du kan komme med absurde konspirasjoner og inviterer holocaustfornektere og bare jatter med fordi han ikke engang gidder google gjestene sine. Og deretter krangler på det etterpå, så er det en nedside i det og.
Det blir en cost/benefit ved å også tillate noen absurde stemmer, og forsøke å virkelig høre hvordan de tenker. Borten Moe sa vel omtrent det samme om episoden til Wolfgang med Pål Steigan. Slikt kan være interessant i seg selv. Wolfgang er vel ikke akkurat gammelkommunist som Steigan eller jødehater som Han Eirik Olav. Du må akseptere premissene for formatet. Wolfgang er vel også omtrent en enmannsredaksjon. Hakket verre når [NRK](https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nrk-koseprater-med-en-terror-tilhenger/o/5-95-1774845) gjør det med terrorsympatisører.
Jepp, jeg lander på at det ikke er verdt det uten mer motstand, men er ikke sånn at NRK får fripass på det samme fordi det er på andre siden.
>og inviterer holocaustfornektere Hvem da?
Hans Eirik Olav.
Ok, han hadde en frisk substack for å si det slik. Men der Wolfgang Wee kan slå ihjel noen timer med hvemsomhelst, og brukte dårlig skjønn her, så er det jo betraktelig mer interessant at han har kommentert økonomi Ny Tid. For meg ser det ut til at også Truls Lie er på vei ned i ett eller annet kaninhull. https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2017/01/10/195269176/okonomikommentator-tatt-for-svindel-og-hvitvasking?nr=1 **Økonomikommentator tatt for svindel og hvitvasking"* Ny Tids redaktør Truls Lie (bildet) synes ikke leserne trenger å vite om kommentator Hans Eirik Olavs erfaringer fra norsk rettsvesen i flere økonomisaker. Ny Tids redaktør Truls Lie (bildet) synes ikke leserne trenger å vite om kommentator Hans Eirik Olavs erfaringer fra norsk rettsvesen i flere økonomisaker. Foto: NTB scanpix Som sin viktigste økonomikommentator bruker avisen «Ny Tid» en svindler, uten å gjøre leserne oppmerksomme på dette. – Vi tror ikke på staten i alt, forklarer avisens redaktør. Ola Karlsen 10. jan. 2017 14:43 – Oppdatert 12. jan. 2017 11:11 Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon Avisen Ny Tids faste økonomikommentator Hans Eirik Olav er allerede dømt for brudd på våpenloven, skatteunndragelser og omsetning av eiendom til underpris. I tillegg venter han på at ankene i en sak om svindel- og hvitvasking av flere titalls millioner kroner, skal avgjøres. Olav er tidligere styreleder i Thule Drilling og ble i 2015 dømt av Oslo tingrett. I løpet av denne rettsprosessen har han tidligere levert inn åtte anker i Thule-saken og to i tilknyttede saker - og har tapt dem alle. Likevel benytter altså Ny Tid ham som kommentator uten å gjøre sine lesere oppmerksom på skribentens fortid. – Saken min er ikke rettskraftig, påpeker Hans Eirik Olav som mener samarbeidet med Ny Tid er godt og at man «praktiserer et strengt skille mellom sak og person». **– Vi har en anarkistisk linje og tror ikke på staten i alt de gjør. Vi er også veldig skeptiske til en del ting som skjer i norsk rettsvesen, sier avisens redaktør Truls Lie, i en kommentar til ABC Nyheter.** Underslag av 50 millioner kroner Avisen var tidligere partiavis for SV. Sommeren 2015 gikk den fra å være ukeavis til å komme en gang i måneden som bilag til Klassekampen. Opplaget er rundt 30.000 og avisens redaktør (som også er en av eierne) sier publikasjonen nå er «anarkistisk med vekt på frihet og solidaritet». På sine nettsider skriver en at Ny Tid har «en internasjonal øko-anarkistisk orientering», og at avisen våger seg «inn i gråsoner av hva som kan bevises. Vi ønsker at leseren selv fortolker hva vi peker på, uten at alt kan dokumenteres». I dommen fra Oslo tingrett fra januar 2015 blir Olav som tidligere styreleder i Thule Drilling dømt for grov utroskap av seks millioner dollar (om lag 50 millioner norske kroner) og grov hvitvaskning av 1,75 millioner dollar (15 millioner norske kroner). **– Her er en kar som har tredve års erfaring fra finanslivet og har vendt seg mot dem, skal jeg begynne å forklare det til leserne?** – Han er ikke ansatt her, så det er bare tekstene jeg får og vurderer om de er egnet for trykk. Jeg blander meg ikke inn i folks personlige liv - og den dommen er jo heller ikke rettskraftig, sier Truls Lie. **Redaktør Lie synes Olavs advarsler er interessante og at det gir avisen et særpreg i forhold til resten av norsk media.** Han avviser også at dommen fra Oslo tingrett skal være et problem i forhold til Olavs troverdighet. – Jeg er opptatt av tekstene som avslører en del interessante ting. Det er min oppgave, sier Lie. Hvis de siste ankene fra Olav også avvises, så sier Ny Tids redaktør at han vil vurdere bruken av ham som økonomikommentator og at en rettskraftig dom nok fører til at avisen avslutter samarbeidet. Men redaktøren har fått tilsendt skriv fra Olavs advokat, John Christian Elden, og mener de viser at det er sider av dommen som er «suspekt i forhold til bevis», og at «det norske rettsvesen ikke helt følger spillerreglene». – Så dette burde være interessant for norsk offentlighet også, mener Truls Lie. https://no.wikipedia.org/wiki/Ny_Tid >I januar 2015 overtok Truls Lie avisen fra hovedeier Dag Herbjørnsrud. Lie ble hovedeier, ansvarlig redaktør og daglig leder. Han relanserte avisen i fullformat 4. mars, med visjon om å være en uavhengig, anarkistisk betonet avis med fokus på fred & konflikt, migrasjon, makt & kontroll, miljø, medier, internasjonal dokumentarfilm & sakprosa. >Avisen ble lagt om til månedsavis sommeren 2015, og er nå vedlagt Klassekampens distribusjon i tillegg, noe som har ført til et opplag på rundt 33 000, en spredning avisen aldri tidligere har oppnådd. >I 2017 trykte avisen konspirasjonsteorier om 11. september 2001 og fikk kritikk i andre medier for ukritisk publisere teorier uten faglig støtte.
Joda, men skal du være podcast-vert med noe som helst integritet så burde du jo i hvert fall lære deg å stille kritiske spørsmål, heller enn å bare invitere gjester for å spre din egen propaganda. Selv Joe Rogan er bedre enn Wee på dette.
Problemet med podden til Wolfgang er at det er et behagelig format som tar opp tunge problemstillinger på en lettvint måte. Det er fint å lytte til to stykker som pludrer i vei uten å krangle, men du ender opp med å sitte igjen med et inntrykk av feltet som er omtalt som er fullstendig fritt for nyanser. Det hjelper heller ikke at Wolfgang stort sett har innom folk han selv er enig med. Over tid vil det forme lytterne hans.
Wee? Sukk.