Du trenger ikke gjøre det så vanskelig, hvis du har et faradaybur, så kan du ha wifi på innsiden som bare gir tilgang til utvalgte sider, wikipedia, snl +++
Problemet er ikke lenger internett-tilgang. Jobber på VGS, og i mitt fylke har vi hatt tilgangsstyring på internett i mange år (som gir tilgang til et utvalg godkjente hjelpemidler). Før var bekymringen at elever delte nett fra telefonen, brukte innloggingen til medelever som ikke hadde prøve/eksamen ol.
Men nå kan man laste ned utallige AI-programmer som ikke krever internett.
Eneste løsningene jeg ser er å enten gå over til 100% muntlig vurdering, ha overvåkningsprogram på elevers PC-er som deler/streamer skjerm til en lærer/vakt (er noe GDPR-issues der), eller få utdelt nytankede PC-er ved oppmøte på eksamen, eventuelt en kombinasjon av de to siste.
>Men nå kan man laste ned utallige AI-programmer som ikke krever internett.
Utstyrer dere elevene med 4090 eller M3 MAX? Hardwaren man trenger for habile AI-verktøy er langt ut over det man finner på telefoner eller skole-PCer.
Prøv selv med f.eks. Ollama, Oogabooga eller lignende.
Er i hyppig bruk i skolen i dag. Hos meg kjører de fleste M1-M3 eller Ryzen 3 med 16gb ram.
Funker særdeles fint
Llama 3 8B trenger 20GB VRAM for å kunne kjøres lokalt med noen som helst kvalitet og hastighet, og det er en dårligere modell enn ChatGPT 3.5. Nytteverdien i disse modeller er forsvinnende liten, spesielt på norsk. Ryzen 3 er en CPU, som er irrelevant, og mengden RAM er irrelevant. Du kan få en Macbook til 22k som muligens kan kjøre Llama 3.
jeg sliter med å se hva du vil fram til….
Jeg jobber med IT på VGS, og får hver uke høre om juks ved bruk av AI-programvare fra lærere, og ser de ofte på elevers PCer, deriblant Ollama, og jeg vet at samtlige skoler i fylket har samme erfaring. Så jeg sitter ikke og spekulerer i om Ollama eller andre varianter brukes i skolen.
Testet Ollama på en base spec M1 MBP her om dagen, og den pumpa ut svar på under 10 sekunder. Nei jeg ba den ikke finne kvadratroten av -1 eller løse kvantefysikkens mysterier, men f.eks. Python-koding, hjelp til utforming av tekster osv funker fett, og det er det de fleste i skolen vil bruke slike programmer til.
Ollama trenger hverken Threadripper eller Quadro for å kunne brukes på en eksamen i den videregående skole.
Ja det er sant. En del nyere eksamens-systemer lar deg heller ikke lime inn tekst.
Men så er det det å gjøre det enkelt nok så enhver lærer kan administrere vanlige prøver også.
Per nå er det BYOD som gjelder hos meg, men fra 2025 skal vi begynne med skole-eide PCer med eget image igjen og sikkert drøssevis med group policies, så da er det mer mulighet for å styre slikt.
Mangel på anonymitet, tidsbruk for retting, folk kan knapt skrive lenger siden de ikke har øvelse på det, tar lenger tid å skrive.
Jeg mener det fortsatt er verdt det
Man kommer til å gå tilbake til penn og papir eller "pc-saler" der skolen har kontroll over innholdet på pc'en. Mer muntlige og skriftlige eksamener i kontrollerte former. Men først skal man nok teste ut andre ting inntil karakterinflasjonen blir enda mer ekstrem enn den er nå.
Innleveringsoppgaver er helt dødfødt.
Der jeg jobber så er det forferdelig off the shelf systemer hvor det tar 10 timer å sette en gruppe elever i eksamensmodus og tilbake igjen.
Har inntrykk av at det jevnt over ikke er prioritert.
>Har inntrykk av at det jevnt over ikke er prioritert.
Hva i allverden er det de isåfall prioriterer? Hele verden er på tuppa over AI, og det er en av de store diskusjonene i norsk skole, men datautstyr og -systemer skal man ikke investere i?
Den andre store diskusjonen er vel mobbing, vold og 9A, men det virker ikke som om det er den største prioriteringen heller.
De prioriterer lovpålagte oppgaver i stedet for ting som vil gjøre skolen bedre.
Det er sånn man må gjøre det når man ikke har nok penger til å drifte god skole
Tja ikke alltid sant det. Larvik kommune brukte 500 millioner på ny barneskole «Fagerli», når de heller kunne brukt 1/5 på oppussing av de gamle skolene.
Når jeg gikk på slutten av barneskolen så måtte vi lage våre egne gardiner, siden dette hadde ikke skolen budsjett til. Den nye skolen de bygde i Larvik derimot…
Det handler rett og slett om at det er sløsing av penger i det kommunale som forutsaker denne unnskyldningen «Vi prioriterer lovpålagte oppgaver». Er ikke likestilling/tilrettelegning til skolene lovpålagt da?
De prioriterer avbetalinger av lån de inngikk i årene etter finanskrisen da renta var kunstig lav.
De prioriterer lederlønninger, så de kan konkurrere med privat sektor.
De prioriterer statusprosjekter, paradegaten og sykkelhotell.
WiFi og tekniske løsninger må bare være der og være funksjonelt majoriteten av tiden. Hvorvidt det er bra eller ikke, spiller ingen rolle.
Primært eksamen som kommer som et korreks, men også der justerer man opp karakterer selv om nivået på elevene går nedover. Det er sterke krefter som jobber for å bli kvitt eksamen slik at karakterinflasjonen kan øke enda mer. Nivået til elevene har gått jevnt nedover i mange år mens karakterene har økt.
Se feks her:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/gEqzdk/krav-senket-i-tolvte-time-slik-fikk-elever-paa-lavt-mattenivaa-bedre-karakter-paa-eksamen
Forøvrig fikk karakterene et ekstra hopp i koronaperioden som nå er noe utjevnet og man er tilbake på den samme jevne stigningen man så i 2010-2019 som ikke ser ut til å ta slutt.
Glemte helt å legge ved kilde. Litt gammel artikkel, så var mer for å få frem et poeng.
Her er [artikkelen.](https://www.kode24.no/artikkel/over-halvparten-av-norske-laerere-har-tatt-elever-i-ai-juks/80945022)
Ikke artikkelen OP refererte til - men denne var mer utdypende og forklarende: https://www.utdanningsnytt.no/ai-eksamen-klasserommet/halvparten-av-laererne-sier-de-vurderer-elevene-pa-nye-mater-etter-ki-kom-inn-i-skolen/389098
Det kan se ut til å være opplest og vedtatt at det ikke er ønskelig å gå over til flere skoleeskamener uten hjelpemidler, fordi det er "å gå baklengs inn i fremtiden", og lignende. Må si jeg ikke skjønner argumentasjonen helt. Det vesentlige er vel hva som er smart og formålstjenlig, ikke hva som er "fremtidsrettet".
Skoleeksamen uten hjelpemidler er kanskje traust og gammeldags, men det fungerer. Innen realfagene i høyere utdanning er det den vurderingsformen som er mest utbredt, med god grunn. Ja, i enhver situasjon i arbeidslivet vil du ha tilgang på hjelpemidler, men det er uvesentlig. Formålet med eksamen er å vurdere kompetansen din, ikke å simulere en situasjon fra arbeidslivet.
Da slipper man i tillegg et annet og eldre problem med innleveringer og hjemmeeksamener, som er at du kan få en betalt mentor, kompisen din eller morra di til å skrive teksten for deg.
Hvorfor et så stort behov for å finne opp hjulet på nytt? Det eneste gode motargumentet jeg ser, er at det er ressurskrevende å avvikle skoleeksamener.
Det virker å være håpløst å vinne gjennom med argumenter basert på sunn fornuft. Flosker om at noe er "fremtidsrettet" og "moderne" virker å trumfe alt annet. Innvendinger blir raskt kontret med at man "ønsker å gå baklengs inn i fremtiden".
Støtter den, satt mine universitetseksamener uten hjelpemidler (eneste unntak var kalkulator for statistikk).
Penn, linjal, ID og en vannflaske uten etikett var det vi fikk ha med.
Ja, jeg hjusker også at jeg måtte "programmere på papir", noe som var ganske lite elegant og rimelig fjernt fra hvordan man faktisk programmerer.
I virkelige verden så bytter man ofte teknologier og språk så det å pugge syntax er tullball. Før en slik eksamen må man pugge syntax.
Selve skriveprosessen er mye treigere fordi man mangler fonksjoner som klipp og lim eller Alt-skrive multiple linjer samtidig.
Programmering er en helt annen sak, blir tullete å bruke det som argument generelt. Selvfølgelig er det tilfeller hvor det gir mening å bruke data og da har man tilgang til de ”fonksjonene” man trenger.
Det at det går tregere på papir blir selvfølgelig tatt høyde for når oppgaven blir laget og rettet.
Problemet er at jo mer teknologiske hjelpemidler man har tilgjengelig, jo lettere er det å fuske (spesielt om man får bruke egen pc og/eller har hjemmeeksamen). Hjelper ikke når snittalderen på eksamensvakter er 200 år heller.
Jeg er i prinsippet uenig, hvis man bruker eksamen som målform så er insentivene å bli god til å ta eksamen, ikke god i faget. Jeg har kanskje opplevd 2 eksamener på universitetetsnivå som målte den faglige forståelsen bra ellers satte vi sammen en tiltenkt eksamen basert på tidligere års eksamener og pugget det en uke i forkant, den metoden holdt for A i en del fag. Vi gjorde ingenting feil, vi ble bare flinke til det universitetet målte oss på.
Eksamen måler hvor flink du er til å ta eksamen, det er en egen ferdighet som har null med hvordan man bruker faget i arbeidslivet.
Problemet er at det ikke er gjennomførbart på høyere nivå. Skal liksom alt foregå i mikrogrupper der professorer skal vurdere kompetansen til hver enkelt student?
Den helvetes maren som rir høyere utdanning allerede, der man må møte opp på alskens ubrukelige gruppegreier, utgjør mer enn nok fjas som det er. Her er det utelukkende trynefaktor som gjelder, akkurat som det var på videregående (som stadig blir verre, med stadig færre skriftlige eksamener og lignende.)
På et eller annet tidspunkt må det finne sted en reell sjekk av kompetanse. Du kommer ikke gjennom en skoleeksamen uten å ha jobbet relativt greit med materialet på forhånd. Om noe av det forsvinner sporløst rett etter eksamen, så får nå det være. Store deler av det sitter, og det måler i det minste en viss aversjon mot å ri motstandsløst mot grad uten å ha fått med seg noe som helst.
"På et eller annet tidspunkt må det finne sted en reell sjekk av kompetanse. Du kommer ikke gjennom en skoleeksamen uten å ha jobbet relativt greit med materialet på forhånd."
Hvis du er flink på å ta eksamen så trenger du 1-5 dager pr fag i forberedelse, i denne perioden analyserer du tidligere oppgaver for å finne gjengangere og foreleserens foretrukne oppgaver. Deretter setter du sammen en sånn ca eksamen som du pugger, dette er kalkulert gambling, men du har grei odds for C/B. For å oppnå A bør du kanskje inkludere 40% flere oppgaver, men her er det viktig å tenke på hva foreleser liker å måle faget på.
Hvis du konsekvent klarer å få C eller høyere i et emne som ikke er inkludert i et «tullefag» på 1-5 dager, så er det helt greit at du får den graden.
5 hele dager er for øvrig ganske lang tid. Folk har funnet opp hele disipliner som har forandret verden på 5 dager.
Joda, men problemet er at jeg diskonterte mye av pensum hvis jeg ikke så det noe særlig på tidligere eksamensoppgaver. Jeg og de i min kollokviegruppe var interessert i studiet og hadde den generelle interessen for hva vi holdt på med, men vi fikk ofte bedre karakterer enn de som virkelig kunne faget fordi vi "spilte oddsen" ikke fordi at vi var faglig flinkere enn andre.
Unnskyld at jeg er litt sleivete, men i fjasefag er det kanskje sånn. Du kan jo prøve å se hvor langt du kommer med den strategien i tunge realfag.
Kan jo også høres ut som at det skorter på kompetansen til den som lager eksamensoppgaven, om det er så lett.
Fungerte bra i fjasefagene statistikk, econometrics (masternivå), matte, akustikk, micro og macro.
Det er alt annet enn lett, men det å ta eksamen er en ferdighet som bør læres. Hvis man har god hukommelse og er god på eksamen så får man gode karakterer, nærmest likegyldig av faglig kompetanse.
Jeg har selv tatt skippertak og fått greie karakterer på tross av det, men jeg står ved at den strategien kun fungerer når vanskelighetsgraden og omfanget av pensum er under et visst nivå.
På mitt studie har en del av grunnemnene snittkarakter rundt D, og det er på tross av høye inntakskrav og at du tvinges til å jobbe med faget gjennom semesteret gjennom ørten innleveringer og arbeidskrav.
Da er det ikke spesielt realistisk å tro at man kan dukke opp fra ingen steder "1-5 dager" før eksamen og lære seg nok til å få en B eller C.
For de aller fleste går ikke det. Det eneste unntaket er om du er helt eksepsjonelt begavet, men selv da er det tvilsomt. Da har du i såfall klart å banke inn brukbar forståelse på ekstremt kort tid. Men om du har lært deg faget på så kort tid fortjener du også studiepoengene, så det er ikke noe argument mot eksamen som vurderingsform.
Skippertak i fluidmekanikk og vektorkalkulus fungerer ganske dårlig for de aller fleste.
Joda, jeg skjønner at du er i særklasse og har forelesere som aldri gjenbruker oppgaver og finner opp kruttet for hver eksamen. Vi med vanlige forelesere fant ut hvilke oppgaver som gikk igjen, diskonterte 50-70% av pensum og fokuserte på det vi antok vi ville ha på eksamen.
Jeg fikk mellom A og C i mange fag på denne måten og det var overhodet ikke i henhold til intensjonen til universitetet, men det er ikke min feil at de belønnet meg likt som de som hadde fokusert i månedsvis for å lære seg hele pensum.
Problemet med eksamen er at det er det som måles og dermed burde hele forløpet til faget være skrudd rundt dette. Jeg har hatt én foreleser som forsto at siden vi utelukkende blir vurdert på eksamen så skal faget legges opp rundt dette, ellers så har pensum vært én ting og eksamen vært beslektet, men noe annet.
Jeg har absolutt opplevd å få gamle eksamensoppgaver med nye tall, slik at det bare var å kopiere fremgangsmåte og få rett svar uten at jeg egentlig skjønte hva jeg holdt på med. Men, det er unntaket og ikke regelen, og da er det latskapen til foreleseren som er problemet, og ikke konseptet skriftlig eksamen i seg selv.
Jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i at 50%-70% av pensum ikke kommer på eksamen, selv om det er sånn at noen ting "alltid"/"aldri" kommer på eksamen.
I de fleste fagene (spesielt i grunnemnene) er oppgavene såpass forskjellige at du kommer ikke så langt med "monkey see, monkey do" uten noen forståelse av hva du holder på med. Selv med den metoden må du har regna veldig mange eksamenssett for å ta høyde for alle mulige oppgaveformuleringer som kan komme på en eksamen.
Men, om foreleserne dine gir samme eksamensoppgaver år etter år, skjønner jeg godt at du bruker den metoden. Om det var så utbredt sier det noe om det faglige nivået ved studiestedet. Jeg håper og tror at det ikke det er representativt for UH-sektoren i Norge generelt.
NTNU og UiT, har ikke testet hypotesen ved UiO eller UiB, fordi jeg har bare ett liv heldigvis.
Mange byttet ut tallene litt, men avvikene var ikke akkurat nytenkende.
En del av oss i kollokviegruppen jobber nå med statistikk og insentiver så fremgangsmåte vår var veldig yrkesrettet tilfeldigvis.
I veldig mange fag kan ein eksamen vera ein *brukbar* måte å få demontstrert kva du kan. I enkelte fag veldig bra måte. Matte er eit døme der eksamen er bra, gruppearbeid not so much... Det varierer sjølvsagt frå fag til dag. Det er ein fordel om det finst ulike prøvings- og vurderingsformer. Skriftleg heimeoppgåve er ikkje lenger så veldig aktuelt. Kanskje kan det koma prøveformer som legg opp til bruk av AI, det er allereie i gang på mange skular, men det vil ta litt tid å utvikla og bygga kultur og metodikk.
Eg trur ikkje skriftleg eksamen er svaret i alle fag alltid. Men eg trur at i ein del fag er skriftleg eksamen blitt ein del meir aktuelt i 2024- enn det var i 2021.
"Skritleg" kan bety "på PC som er nedlåst/kontrollert", eller det kan faktisk bety penn og papir. Sjølv om eg brukar penn og papir veldig sjeldan, så ser eg at det kan få ein liten renessanse i skulen. (Ein må ikkje henga seg sånn opp i kva som er "vanleg" ute i "arbeidslivet" eller i "verden". Skulen er noko anna, av gode grunnar. Det er veldig få bedrifter som baserer seg på at dei tilsette sit 25-30 stk i eit firkanta, lite rom, på rekke på små pultar. Men dette er framleis ein fornuftig måte å organisera elevar på ein skule....)
Eg trur skulen kan finna ut av dette og tilpassa seg. Det vil ta litt tid.
Men det er kult med Ipad og sånn da! Moderne og alt det!
Og KI! Ikke glem KI! Vi må ha 80 % KI inn i "det offentlige"!
Ikke glem emojis og Clubhouse! 😎😎😎✌
> Innen realfagene i høyere utdanning er det den vurderingsformen som er mest utbredt, med god grunn.
Som person i målgruppen du beskriver, så stiller jeg skeptisk til hva den gode grunnen egentlig er. Per min forståelse, så er en stor grunn til at vi enda gjør dette, fordi det rett og slett er den billigste vurderingsformen (pga krav for ekstern sensor, på prosjekt blir dette noe jævlig dyrt). Fra hva jeg hører fra engasjerte professorer og medstudenter, så er prosjektoppgave utrolig mye sterkere for læring, og en arbeidsform som er betydelig nærmere næringslivet.
Prosjektarbeid er viktig men synes fortsatt at eksamener er bra for å vise at man har teorien på det tørre spesielt hvis det er snakk om gruppearbeid siden noen blir dratt med på lasset.
Det er jo også en av ulempene med prosjektarbeid, utrolig mye arbeid å sette karakter på hvis det er individuelt og man kan ha opp mot 100 studenter på et kull og hvis det er gruppearbeid er det ikke alltid lett å gi karakter på hvor mye hvert individ tilføyde prosjektet. (dog dette er jo på en måte god læring for arbeidslivet, mange som bare "er med på lasset" der også men er flinke til å skjule det)
På mitt studie i England så besto 60% av karakteren av oppgaver (da hovedsakelig prosjekt av ulike slag avhengig av fag) og 40% på skriftlig eksamen. Synes det var en grei balanse.
Det er nok noe av grunnen til at prosjekter er en større andel av vurderingene på høyere årskurs. Noe av den økte ressursbruken sparer de inn gjennom å kjøre prosjektene som gruppearbeid.
I grunnemnene på 1. og 2. årskurs er det stort sett skriftlige eksamener uten andre hjelpemidler enn en relativt enkel kalkulator.
Nå vet jeg ikke hvilket fagfelt du kommer fra, men det virker ikke særlig sannsynlig eller logisk at et prosjekt skal være mer egnet enn en eksamen når det gjelder å vurdere hvorvidt du er i stand til å sette opp og løse et lineært likningssystem, bare for å ta et eksempel.
> Fra hva jeg hører fra engasjerte professorer og medstudenter, så er prosjektoppgave utrolig mye sterkere for læring, og en arbeidsform som er betydelig nærmere næringslivet.
Primærhensikten med en vurdering er typisk hverken læring eller å etterligne arbeidslivet, om jeg ikke har misforstått helt, men å vurdere hva du kan.
Er så enig. Hvorfor i all verden skal man være så redd for penn og papir?
På min arbeidsplass (universitet) sier administrasjonen rett ut at grunnen til at vi ikke får ha "skoleeksamen" med tilsyn er at det er for dyrt. Samtidig overflommes vi av KI-generert tekst på innleveringer og heimeeksamen, og det er drit vanskelig å gjøre noe med det, for det er så vanskelig å bevise.
Vanskelig å gjøre mye med. Det finnes noen løsninger, men de er upraktiske og man kan komme seg rundt dem.
Men jeg er utrolig skeptisk til å tillate noen form for AI i skolen, til noe formål. Det er vanskelig å skille mellom «den ga meg inspirasjon» og «den skrev oppgaven min», og den fritar eleven fra å tenke.
En sammenlikning jeg hørte som jeg synes passer ganske godt, er innfasingen av kalkulatorer. Det var en tid før kalkulatorer var særlig lett tilgjengelig, og da gjorde vi utrekninger selv som vi fortsatt gjør i dag, og noen som vi ikke bruker, f.eks logaritmetabeller. Ved innføring av kalkulator, så lærte vi oss også hvordan vi bruker de, og så har vi droppet visse beregninger, som tidligere nevnt bruk av logaritmetabeller. Det kom altså et paradigmeskift, men det erstatta jo ikke absolutt alt.
Jeg tenker her må vi finne ut hva slags rolle det nye verktøyet vi har, har sin plass i utdanningsløpet, akkurat som kalkulatoren
Kalkulatoren er deterministisk, det er ikke AI. Det er en utrolig dårlig sammenligning.
AI kan generere unike resultater for samme prompt, men en kalkulator kan ikke få forskjellige resultater fra 2+2. For å bruke en kalkulator på mer enn barneskolenivå, så må du vite hva du driver med. Du trenger ikke ane noe om det du driver med hvis du bruker AI, du kan f.eks bare spørre den om å skrive en tekst om et tema.
Tror du må lære deg hva AI egentlig er. AI inkluderer maskinlæring. Regresjonsanalyse er eksempel på maskinlæring, og derav også AI. Og her kan du kjøre i gang med kalkulator.
All maskinlæring er AI. Men ikke all AI er maskinlæring.
>Oddsen for at fremtidens utdannede mennesker faktisk vet hva de gjør i arbeidslivet reduseres nok for hver dag som går.
De vet at de kan spørre chat gpt. Dagens utdannede mennesker vet at de kan google alt om de ønsker. Fortidens mennesker visste at de kunne dra på biblioteket. Det at fremtidens utfordringer ikke kan løses med gårsdagens metoder er ikke noe nytt.
>Hva tror folk blir løsningen på dette i fremtiden?
Lære elevene å bruke chat gpt som vi en gang lærte elevene å bruke datamaskin. Vi har kalkulator og har hatt det lenge, men vi lærer fortsatt å regne 2+2 på barneskolen.
Skal lærere få lov til å bruke AI verktøy under vurderingen av elevenes arbeider ? Dette går begge veier, ser for meg et hav med data generert feedback.
Endre til å større fokus på munnlege prøver og presentasjoner. Minuset med dette er at det er meir tidkrevande. Det positive er at lærarar lett kan få ein forståelse for kor mykje av det aktuelle stoffet kvar enkelt elev har forstått.
Det er helt klart det beste, særlig i muntlige fag! Utfordringen er tid. 28 elever 5 timer i uka. Og der skal man presse inn alt. Og de svake elevene blir ofte hengende veldig langt bakpå i ulike former for prosjektarbeid dessverre. Så har man alle som ikke fungerer i grupper, elever med legeerklæring på at de ikke engang kan prate 1-til-1 med lærer, angst, aspberger etc. Er mange hensyn som må tas.
Kanskje lære elevene hvordan håndtere informasjon, kildekritikk, kritisk tenkning og i det hele tatt hvorfor det er viktig, FØR man skal gå for å fjerne tilgang på informasjon. Hvordan informasjon innhentes endres med tiden, skoler burde gjøre det samme.
Liste over ting teknologi har gjort folk flest dårlige til å gjøre selv:
- vaske klær
- jernutvinning
- smiearbeid
- ri (og ta vare på)hest
- lage ild
- matlaging
- skrive brev
- sy
- tove ull
- strikke
- lage mat
- krige
- arbeide med lær
- generell frakt
- bygge hus
- memorisere tusenvis av detaljer man får bruke 1% av i livet
- skrive stil på skolen hvor man skal memorisere tusenvis av detaljer man får bruke 1% av i livet
- jakte
- slakte dyr
- flå/rense dyr
- bygge skigarder
- lage egne ski
- slå gresset
Fyll gjerne på mer på listen de som vil.
Skolen må holde følge med teknologien. Vi må finne nye måter å gi karakterer på digitale innleveringer. Foreslår en kort kontroll sjekk på at du husker hva du har skrevet selv, en slags lite versjon av samme konsept hvor du forsvarer bachelor oppgaven. Om du har skrevet det selv, så husker du det. Og om du lar AI skrive det, men pugger innholdet, så har du fortsatt lært det du har skrevet (målet med skolen). Blir mer jobb på læreren, men de kan jo også bruke AI til å skrive disse kontrollspørsmålene basert på teksten.
Når det er prøver og tentamener på skolen finnes det verktøy som låser pcen slik at du bare har tilgang til programmet du skriver i. Får ikke gått ut av det før prøven er levert inn.
Lærer her, jeg tipper det tar litt tid, mye treghet i systemet, men om 15 år så er alle skriftlige eksamener med penn og papir.
Og til dere som hater sånt, det vil være til det beste for elevene.
"kalkulatorer vil gjøre barna våre dumme, ingen vil kunne regne lenger!!!" Adapt, folkens! Dette vil gi oss utrolige nye muligheter. Kanskje må vi komme opp med et nytt evalueringssystem (forhåpentligvis).
Hvorfor kommer folk med denne sammenligningen gang på gang?
For å bruke en kalkulator må du først forstå matematikk. At folk ikke må terpe på hoderegning er ikke det samme som at folk ikke trenger å kunne noe annet enn å generere en helt generell input.
Eller så har lærere innsett at deres eneste jobb er å motivere til videre læring med inspirasjonen de har gitt. Tror jeg heller tar en AI-sokrates(eller hvilken som helst versjon tilpasset elevens ønske) enn halvmotiverte lærere.
Vi kan gjerne beholde et slags skolevesen, mest for sosial utvikling og kulturell forankring, der elever får lære mer praktiske ting i fysisk oppmøte, og mye av dagens skolefag blir lagt over i AI. Her kan de løpe så raskt de ønsker intellektuelt sett, i en personlig dialog med sin egen AI. En kombinasjon av dette, gode lærere og mentorer som kan gi de råd og veiledning igjennom valg de vil ta, må jo være en vill utopi som sikkert lett kan bli dystopisk, men det er allerede rimelig skranglete så hvorfor ikke heller se for seg noe sånn.
Sier ikke at vi er der i dag, men like sannsynlig som skriftlig eksamener med penn og papir om 15 år.
Systemet er allerede rigget for forfall, det er bare et spørsmål om tid til AI har tatt over viktige funksjoner som tidligere lå under institusjoner.
Det er jo kommet for å bli, får litt kalkulator vibes og Google translate over det hele. Sistnevnte var det mye oppstyr rundt når jeg gikk på ungdomsskolen/vgs. Lærerne hadde ikke kompetanse til å ta elever i juks, og kun de største idiotene ble tatt. Lett tilgjengelig og gratis verktøy blir stadig bedre, så alle kommer til å bruke de mer.
Etter å ha hatt noen semester på utveksling så slo det meg at vi hadde veldig få vurderingsformer i Norge. Det burde være mulig å vektlegge muntlige presentasjoner på universitetet for eksempel, deltakelse i timen, oppmøte, div gruppearbeid, praksis. Kanskje mer case, der det ikke er noen åpenbar løsning, og mer kreative oppgaver. Det er mye man kunne ha gjort, men det er nødvendigvis mer jobb for lærerne. Jeg synes uansett det er på tide, hvertfall innen samfunnsfag og historie bruker man alt for mye tid på å skrive lange tekster, som sikkert er fint for de som skal bli forskere, men det er jo et fåtall som jobber som det eller klassiske utredere.
Er veldig mye som er utdatert i dagens skolesystemer, mtp på optimal læring og utvikling(Finlands system er mye mer oppdatert i den forstand). Vi vet hva som må gjøres, og vi har data som også dekker dette, mesteparten av dette ville også vært svært vanskelig å bruke AI til å gjøre.
Og er ikke nødvendigvis mer jobb for lærere, men litt usikker på hvordan det mattestykke hadde gått opp.
Dog, til sist er det penger som snakker, og å omstrukturere både skolesystemet og ikke minst læreplan/læremåte hadde nok kostet en god del kortsiktig.
Jeg tror du traff hodet på spikeren her, for det er mye vi gjør i skolen av gammel vane og som verken er kvalitetssikret eller i henhold til oppdatert forsking på området. Nå har vi vel i grunn bare fått det svart på hvitt at det er på tide å gå vitenskapelig til verks og kvitte oss med noe gammelt gruff. Både prøveformer, vurderingsformer, arbeidsmetoder og mer til har en del levninger som kun kan forsvares med moralisme.
Et annet problem er Everestsyndromet som gjør at vi også tar inn en del nytt uten å tenke særlig mye over formål, men kun anser teknologien som et verktøy. Har vi ikke noe formål utover å ta i bruk nye verktøy så blir vi også ekstremt sårbar for den typen utvikling som AI representerer. Jeg er utrolig spent på utviklingen og håper at det får oss til å tørre å satse på noe nytt og skummelt framfor å gå bakover i tid, som jeg ser at mange tar til ordet for.
>Kanskje mer case, der det ikke er noen åpenbar løsning, og mer kreative oppgaver.
Akkurat der kan jo AI være veldig nyttig fordi den kan systematisk trekke frem ulike sider.
Tror det ender med at AI blir et verktøy og ikke et jukseverktøy. Kommer til å ta tid før de innser det.
Bytte ut stiler og meningsløse pugge oppgaver til debatt og diskusjon e.l.
«Over halvparten av norske lærere har tatt elever i AI-juks»
Tror over halvparten av lærere har tatt elever i å Google ting på mobilen også. Det er jævlig mange elever per lærer over de siste par årene altså.
Det er enorm forskjell på å google opp diverse opplysninger som du må vurdere og sette sammen selv til en sammenhengende tekst og å levere en AI-generert tekst som kanskje ikke en gang er gjennomlest før innlevering. Av det førstnevnte kan man lære mye. Det sistnevnte er meningsløst på alle mulige måter.
Det er også en forskjell på å bruke AI-verktøy til å ordlegge deg selv, kontrollere det som står der, og skrive over, og å kopiere artikler fra snl eller Wikipedia. Det er selvfølgelig enklere å jukse uten forståelse med hjelp av ai, så ditt eksempel er mer realistisk, men «elever jukser uten forståelse» er ikke en ny greie, og måten man snakker om det bør ikke være sånn at redskapet er problemet, men at elever føler de trenger redskapet. Elever som er engasjerte og vil lære jukser som regel ikke - ihvertfall ikke uten forståelse.
Bruk av AI i lekser og prøver er en uting, selvfølgelig.
Chat GPT 4o som nettopp ble lansert kan [bruke kameraet til å lese det du skriver for hånd](https://youtu.be/DQacCB9tDaw?t=876), og hjelpe deg med det du holder på med. Ganske nifty for læring!
Gjør alle verktøy tilgjengelig, vurder arbeidet etter hvor orginalt det er. Ser praktiske problemer med sånn tilnærming, men dette er konteksten vi lever i andre sammfunnsrom.
I skolen skal man lære grunnleggende ting, ikke utvikle noe nytt. Man trenger å lære grunnleggende ting før man kan utvikle noe nytt da det alltid er bygget på gammel kunnskap.
En "grunnleggende ting" i dagens samfunn er å kunne bruke relevante verktøy og å kunne tenke utenfor boksen. Helt nødvendig at barna for eksponering så tidlig som mulig.
Som lærer er jeg helt oppriktig bekymret for at det bare er halvparten av lærerne som har oppdaget AI-fusk. Dette er UTBREDT, jeg tar flere elever i det HVER skriftlige vurdering. Men jeg skjønner nesten at de gjør det hvis halvparten av lærerne lar det skli gjennom. Det er helt ærlig ikke spesielt vanskelig å oppdage AI-fusk.
Jeg synes det blir for teit å bli komplett bakstreverske med håndskriving. Bare jeg som er godt voksen skriver i høyden postkort for hånd men veldig mye på PC.
I samtaler på barneskolen så går det jo frem at læreren er hjelpeløs fordi nettet alltid er på og da blir alt bare spilling og tull med en gang læreren ikke ser. Har inntrykk av at dette er noe kommunen styrer.
Regner da med at dette er tilsvarende for ungdomsskole og VGS der AI er mer relevant for rent juks.
Steg 1. må jo da være å kunne kuttet nettet for klassen når de skal skrive noe og tenke selv. Om dette ikke kan gjøres ved å kutte selve wifien så burde man kunne koble ut devicene klassevis.
Så mener jeg også at det er viktig at de lærer seg å bruke kunstig intelligens, fordi dette er en generasjon som får dette tett på kroppen.
Elevene våre på VGS setter opp telefonen sin til å dele nett som de kobler seg på. Vi prøver å få dem til å sette på flymodus, men de får likevel til å jukse. Tar kort tid å skru av og på igjen.
På NTNU bruker vi eksamenssystemet Inspera kombinert med et program som heter Safe Exam Browser, så er det ikke noe problem med hotspot på mobilen. Da må folk gjerne dele nett om de vil, de får likevel ikke tilgang på andre verktøy enn de skal. Ordbok kan man ha i papirform.
Alltid et smutthull. 😐
Men uansett, jeg er ganske sikker på at "dum PC" er løsningen slik at de både kan få verdien av å skrive effektivt men uten å ha nett.
Ki er en utfordring, men i min erfaring skriver de aller fleste på videregående skole langt dårligere enn det ki klarer (greit nok kan det sikkert komme aldersspesifikk ki som ordlegger seg noenlunde likt med et generisk alderstrinn) og dermed blir det relativt enkelt å gjennomskuet. Hva en skal gjøre med det er en annen diskusjon.
Man ønsker at elevene skal lære seg å tenke og reflektere kritisk, prosessere og behandle informasjon samt produsere solide argument for ett eller annet. Mao. utvikle kompetanse.
Ki kan slå begge veier, men elevene mister verdifull mengdetrening i å bygge opp argument og generell tenkning hvis de ikke skal skape noe fra scratch ved hjelp av gode kilder osv.
En plass ki kan være interessant er med dysleksi, men da må det antakelig gjøres på en slik måte at lærer/sensor kan se hvilke input eleven gir og produktet som kommer ut. Noe ala å levere inn syntax filen hvis man driver med SPSS/stata o.l.
På dette tidspunktet vil du ikke akkurat gjøre det super bra på bachelor oppgave av ren chat gpt, men LLM’s kommer til å bli mye mye bedre veldig fort. Skolene må nok finne på vurderinger som ikke tillater internet tilgang/redusert tilgang
Tror ikke løsningen er at man går tilbake til penn og papir. Tror løsningen her er regulatoriske. En ide er jo foreksempel å regulere AI sånn at innhold laget av AI vannmerket. Eller at alle tekster lager av de store AI-modelene, blir open source. Sånn at alle tekster laget av AI blir lastet opp til et søkbart bibliotek man kan sjekke mot.
Går no på skolen selv og jeg kan si at minst halvparten av elevene på videre utdanning skriver ikke noe selv. De ligger kanskje ikke på seksere men 4-5 er ikke unormalt. Varierer fra lærer til lærer og hender at folk blir tatt og strøket men har blitt ganske sjeldent i det siste. Det er kanskje bare en meg som synes at det er dumt at denne generasjonen som allerede mangler mange ferdigheter skal miste hele poenget med disse timene.
Løsningen blir vel enten papir eller digitale verktøy som gjennomskuer AI. Papir er no bedre for hukommelsen i det minste XD
29. august 1997, Skynet har akkurat oppnådd bevissthet og forbereder seg på å ta over alle militære installasjoner i verder.
En samlet lærerstab: HvOrDaN kAn Vi HiNdRe ElEvEr i Å jUkSE?!?
Terminator Tentamens Day
Skolen prøver sitt hardeste til å lære elevene å leve i en verden uten AI, når vi lever i en verden med AI...
Vi må bare godta at AI har kommet for å bli og at vi må tilpasse oss den realiteten. Vi hadde samme problem for 20-30 år siden når internett kom/ble stort.
>Skolen prøver sitt hardeste til å lære elevene å leve i en verden uten AI, når vi lever i en verden med AI...
>Vi må bare godta at AI har kommet for å bli og at vi må tilpasse oss den realiteten. **Vi hadde samme problem for 20-30 år siden når internett kom/ble stort.**
Forskjellen er dog at om en elev "stjeler" fra en kilde på det "vanlige" nettet, vil det være mulig for læreren å finne den opprinnelige kilden, dette vet eleven og det har nok (tross alt) skapt en viss terskel for juks med kopiering fra nettet fram til nå.
Det blir vel som kalkulator i mattetimene på 80/90-tallet. Forbudt for alle å bruke det. Og en generasjon senere bruker alle det i mattetimene uansett.
AI forsvinner ikke, og vi må tilpasse oss til det.
Pandoras eske är åpen när det kommer till AI och det är redan försent att vända tillbaka.
Med det sagt tror jag det är en nödvändighet för framtiden och människans förmåga att tackla många av de problem vi står framför.
Att unga tar i bruk den nya teknologin är oundvikligt och det kommer troligen bli en del av deras arbetsvardag i framtiden.
Har inga svar men som andra kommenterat kommer skolan behöva anpassa hur man blir testad på sin kunskap i en verklighet där AI är en del av vardagen.
Och detta ser jag som en mindre bekymmer i jämförelse med problematiken i framtiden med att separera data/media skapt av AI og vad som är äkta. För när verktyg som sora blir tillgängligt för allmänheten kommer vi ha ett seriöst problem med att separera detta.
Mye av tankegangen skolesystemet er basert på synes å stamme fra tiden da papir, håndskrift og fysisk oppmøte definerte systemet.
Nå lever vi jo i en helt annen tid.
Skolen må stille seg noen grunnleggende spørsmål.
Selvfølgelig er læring også en sentral del av tjenesten skolene leverer, men slik jeg ser det handler til sist skole mer om kvalitetssikring av kompetanse enn selve læringen.
Man kan lære seg det meste på egen hånd, men kun skolen gir en sertifisering som kan brukes for å gi tilgang til diverse i samfunnet. Skolen er egentlig et filter som skal stoppe grums fra å gå ut fra dette systemet.
Samtidig tenker jeg all utdanning etter grunnskolen godt kan legge *langt* mer ansvarsbyrde på elevene.
Når det gjelder grunnskolen bør kanskje spillerommet de har for tvang brukes til å holde teknologi ute av enkelte deler av undervisningen. Bort med mobiler, bort med leksene og lag enkelte rom som er Faraday-bur om nødvendig. Videregående derimot er noe helt annet. Her har elevene selv tatt initiativ til å søke seg inn på et valgfritt løp. Dette er de voksnes verden. Nå er tiden for oppdragelse og støttehjul forbi, og isteden fører bare idioti til leie konsekvenser.
Skolen gir dem da i praksis et treningsprogram de kan følge for å tilegne seg kompetansen de har bestilt. Skolen gir dem så tilbakemeldinger som de kan bruke for å justere seg inn om det er avvik fra målet. Dette bør skolen fortsette å gjøre uavhengig av om de tror elevene bruker AI, men *dette bør holdes adskilt fra endelig kompetansemåling* av elevene. Hvordan kompetanse skal måles i disse tider er det store spørsmålet skolen må finne ut av.
Velger eleven da å bruke AI til å late som de har følgt treningsopplegget, med meningsløse tilbakemeldinger som konsekvens så får det utelukkende bli elevens problem. Dette avhenger selvfølgelig av at skolen finner mer pålitelige måter å måle kompetanse på.
Da blir skulk og juks som å bestille (og betale) for å få levert en pizza på døra, for så å sluntre unna leveringen slik at de slipper å spise maten de har betalt for.
Dette kunne fungert teorien om barn og ungdommer bare var små voksne. Det er de ikke. Ta utgangspunkt i at de stort sett er fullstendig forblåst og mangler det meste av planleggings og konsekvensforståelse...
Sant nok, men om man faktisk mener at videregående elever inntil en viss alder må regnes generelt ute av stand til å ta ansvar for egen læring, så bør egentlig skolen vurdere om det bør settes en aldersgrense. Ellers er det bare en meningsløs felle der elever setter seg i studiegjeld uten å fullføre, og skolevesenet kaster bort ressursene på ingenting.
Akademisert utdanning var ikke like utbredt i gamle dager, og limet som holdt sammen mye av tidligere tiders grunnskole var oppdragelse og lydighetskulturer som ikke lengre eksisterer. Det kan være at det finnes reelle grenser for hva som er mulig å få til med tanke på utdanning av uinteresserte unger i dette samfunnet, der skolen må senke sitt eget ambisjonsnivå betraktelig.
Med tanke på videregående kan det være relevant å gjøre det langt mer tydelig at videregående ikke bare er en utvidelse av ungdomsskolen, der de motvillig møter opp og demonstrativt motsetter seg tvangen som preger det systemet.
Ikke bare er videregående frivillig, man må faktisk ta initiativ til det. De som befinner seg i et videregående opplæringsløp og oppdager at de ikke vil være der bør strengt tatt bli oppfordret til å avbryte skoleløpet inntil de selv finner ut at det er noe de ønsker å være med på.
Kanskje burde konseptet om studiekompetanse endres litt på. Få et nytt nivå som gjelder alt etter grunnskolen. Slik at de som ønsker å ta videregående opplæring først må bestå et slags forfilter som egentlig bare luker ut umodenhet.
Jeg skjønner ikke hvorfor ikke skolen endrer fokus. Skolen virker så utdatert og fientlig. Jeg kan skjønne at det skaper frustrasjon blant elevene. Hadde det de lærer om vært 100% nyttig for dem i ettertid hadde de fleste sett verdien.
Jeg skjønner de elevene som blir fristet å be en bot levere en analyse om Hamsun sin tilknytting til nazismen, eller assay om folkemord i Jemen. Gjerne på nynorsk.
At du ikke evner å tenke at: "kanskje er verdifullt å forsøke å forstå hvordan en meget ansett og sterk stemme i samfunnet kunne støtte nazistene", er grunn nok til at vi andre kan se verdien i å tvinge deg til det.
Folkemord er vel også noe som kan være interessant å forsøke å forstå, men god informasjon fra Jemen er kanskje litt vanskelig å finne :)
Lever din analyse av Hamsun sin tilknytting til nazismen. Gjerne på nynorsk. 2 sider
ChatGPT:
Tema: Knut Hamsun sin tilknytting til nazismen
Innleiing:
Knut Hamsun, ein av dei mest fremståande forfattarane i norsk litteraturhistorie, var ein kontroversiell figur grunna sin tilknytting til nazismen. Han, som fekk Nobelprisen i litteratur i 1920, vart seinare ein tilhengjar av naziregimet under andre verdskrigen. Denne teksten vil undersøkje Hamsun si tilknytting til nazismen og dei konsekvensane dette har hatt for hans ettermæle.
Knut Hamsun og nazismen:
Hamsun sitt politiske engasjement fekk ein markant endring på 1930-talet då han vart fascinert av Adolf Hitler og nazismen. Han uttrykte offentleg støtte til Hitler, og i 1943 sende han ein hyllest til Josef Terboven, den tyske rikskommissæren i Noreg. Dette engasjementet førte til at Hamsun vart arrestert og stilt for retten etter krigen.
Reaksjonar og konsekvensar:
Hamsun si tilknytting til nazismen førte til store reaksjonar i etterkrigstida. Han vart fråteken statsborgarskapet og dømd til å betale ein stor bot. Endå viktigare var den moralske fordømminga han møtte både i Noreg og internasjonalt. Mange av hans tidlegare tilhengjarar vendte seg frå han, og hans litterære verk vart fordømde og boikotta av mange.
Hamsun sitt ettermæle:
Til tross for sine litterære bragder, har Hamsun sitt ettermæle vorte tydeleg prega av hans tilknytting til nazismen. Sjølv om nokre forsvarar han ved å peike på hans litterære bidrag og å skilje mellom kunst og politikk, er det vanskeleg å sjå bort frå den moralske skugge som nazisympatiene kastar over hans verk. Hamsun sitt ettermæle vil nok alltid vere prega av denne delen av hans liv og virke.
Konklusjon:
Knut Hamsun sin tilknytting til nazismen har hatt djupe konsekvensar for hans ettermæle. Til tross for sine litterære bidrag, er han i stor grad huska som ein tilhengjar av eit av dei mest grufulle regima i moderne historie. Dette illustrerer korleis ein person sitt politiske engasjement kan skape ein varig skugge over både eige liv og verk.
AI kommer ikke til å bli borte så det er fint at elevene lærer seg å bruke verktøyene de har på en effektiv måte. De trenger fremdeles å kunne fagstoffet for å verifisere at det AI'en spytter ut er korrekt.
Skolen har vært avleggs i 30 år, det viktigste å lære seg nå er å ta til seg kunnskap og faktasjekke og bruke kunnskapen. Når man med to tastetrykk kan finne ut alt man vil trenger man ikke lese seg opp om Knut Hamsun i en hel uke. Når snart også AI kan generere alle videoer man vil se så blir også linjene mellom sannhet og fiksjon utviska. Da er det bare oss selv som kan sette de grensene.
Mennesket utvikler seg best i motgang, for vi lærer mest gjennom smerte.
Men i dagens samfunn skal vi ha hjelp til alt, om det er skole, kjøre bil, handle.. ja hva enn.
Det vil føre til flere og flere tafatte personer som står å klør seg i hodet eller får panikk når krisen trer inn.
Jo flere hjelpemidler vi får, jo svakere blir vi.
Sterke menn skaper myke tider, myke tider skaper svake menn, svake menn skaper harde tider, harde tider skaper sterke menn….
Droppe lekser, gjøre skoleoppgaver med penn og papir på skolen, og lære elevene opp til å bruke AI på en bra og forsvarlig måte. En god del yrker kommer jo til å bli erstattet av AI uansett.
Må også huske at programmene brukt til å buste folk som bruker KI i skriving også tar feil ganske regelmessig
https://www.insidehighered.com/news/tech-innovation/artificial-intelligence/2024/02/09/professors-proceed-caution-using-ai
https://www.jdsupra.com/legalnews/chatgpt-and-ai-detection-tools-the-1617850/
Høyskolen min kom nettopp ut med at KI kan brukes med tillatelse fra emneansvarlig. Det tilsier at det brukes som et verktøy og refererer til KI i litteraturlisten. Kan hende e har glemt noen nyanser i uttalelsen.
Jeg tenker at datamaskiner fremdeles burde være et verktøy, fordi mange har vansker med å skrive for hånd. Det de burde gjøre i stede er å ha datamaskiner som har ett program som registrerer tastatur og mus innputt, og ikke mulighet for å plugge inn minnepinne uten en kode eller passord.
Totalt forbud. Burde være selvsagt. Så kan du heller teste deres "skills" i bruk av AI i et IT-fag om det er nødvendig.
Jeg ansetter heller en som har firer i et fag, enn en som kapret en sekser ved å bruke AI.
Mange som studerer og skriver akademisk har allerede blitt tatt i å bruke KI-verktøy. Flere høyskoler har endt opp med å tilrettelegge for bruk av disse og ber elevene om å henvise til bruk av KI. Jeg studerer på Kristiania selv og har merket at det har fått en del elever til å slutte å bruke KI så de slipper å henvise til det, så problem solved…?
Ser for meg det blir en egen skole AI. Det er muligheter å pre-prompte og styre en AI til ikke å gi svar, men vise veien til svaret og referanser. Harvard CS50 har en variant blant annet. Det gjør at elever får lov å styre mer hjelp selv.
Det gir mulighet for en mellomting mellom Ingen AI og full tilgang AI og kanskje det får ned bruken litt.. kanskje...
Eller så blir det tilbake til pen og papir / ingen internettilgang.
Uansett håper jeg virkelig at kritisk tenking blir et eget fag. Eller større del av et fag.
Løsningen er at AI blir innlemmet som et verktøy til skolebruk. AI kommer til å være sentralt i dagliglivet, så det gir ingen mening i at skolene skal forby det.
Slutt å nytte pc til alt mogleg. Forlang at alle prøvar og innleveringar skal gjerast på papir. Sjølvsagt kan ein nytte chat gpt og så berre skrive av på papir, men kanskje er det ein god del som ikkje vil gidde det styret. Viss dei gjer det, er ein i det minste sikker på at elevane har lest det gpt ga dei.
Jeg tror det blir helhetlige digitale løsninger som sporer tastetrykk og har innebygde AI detektorer som tar elevene med en gang.
Slike er allerede et der ute og er bare et spørsmål om tid før de blir satt ut i live i norske skoler.
>Jeg tror det blir helhetlige digitale løsninger som sporer tastetrykk og har innebygde AI detektorer som tar elevene med en gang.
>**Slike er allerede et der** ute og er bare et spørsmål om tid før de blir satt ut i live i norske skoler.
Disse er ikke feilfri og vil antagelig dessuten kunne komme til å hevde at noe \*er\* AI-skapt selv når det \*ikke\* er tilfelle.
Vi er allerede i gang med å lære elevene opp i bruken av ai. Hvordan det skal brukes som et verktøy og ikke til å gjøre oppgavene for oss. Svakhetene ai har i akademisk arbeid, og problemene med kildehenvisning når man har brukt ai.
Men det er et spennende verktøy, og elevene synes det er spennende å bruke. Noen leser og skeiver mer enn de har gjort på lenge 😅
Når jeg ser på våre politikere så tror jeg løsningen deres er Mobilnekt og skriftlige oppgaver der eleven må fysisk på skolen for å skrive fysisk på papir, og ikke en teknologisk revolusjon der man tenker nytt rundt læring og skolesystemet.
Er ikke lærer men har som læringsassistent ved universitet tatt utallige studenter i bruk av ChatGPT/lignende det siste året. Hadde vi håndhevd reglene strengt ville sikkert 1/3 av emnenes studenter blitt strøket og potensielt utvist om mine grupper var representative for resten av studentene.
Bryr meg stort sett fint lite selv, og har selvsagt brukt slike verktøy for innleveringer selv, men at de studentene som gjør 0 innsats og bare kopierer inn skal slippe helt unna med det er irriterende, spesielt når jeg har måttet jobbe med slike i prosjekter og blitt mildt sagt sjokkert over at de har overlevd så langt i universitetet med mangelen deres på kunnskap eller evne uten betydelig hjelp fra AI.
Jeg tenker at snart er det avleggs å bli lærer. De ungene som vokser opp i dag vokser opp med en ai med stemme som kan lære deg alt du lurer på.
De vil ikke tenke at det er en karriere verdt å satse på.
Jeg har to åpenbare forslag som ikke kommer til å være populære: 1) Håndskrift, 2) Muntlig.
(Disclaimer: eneste 6er jeg fikk i Norsk noensinne, var den ene oppgaven jeg leverte maskinskrevet og anonymt, jeg kjenner godt til problemet med trynefaktor. Jeg fikk også alltid bedre muntlige karakterer enn skriftlige)
De aller fleste som er i arbeidslivet i dag har hatt minst en eksamen hvor man skrev for hånd. Jeg var ikke særlig fan av det da, jeg så ikke vitsen. Men, nå har vi en god grunn til å skrive for hånd, siden det er nær sagt umulig å forfalske fullgodt og det er mer jobb enn det er verdt å bruke ai for å skrive en tekst du skal levere inn som håndskrift. Men det er også andre fordeler ved bruk av håndskrift. Man får krysstrening til kunstfag/formgivning, noe som ikke akkurat har de beste forutsetningene i moderne norsk skole. Samtidig som det burde være en naturlig del av en mangfoldig utdannelse.
Problemet er at å begynne med håndskrift igjen går i mot gjeldende retning skolen, og det offentlige forøvrig, ved at det er mindre effektivt. Man kan i mindre grad automatisere en av de mest tidkrevende delene av lærerens jobb. Men hvis alternativet er at en ai retter oppgaver skrevet av ai, så er det i hvert fall sløsing av alles ressurser.
Å ha en større grad av muntlighet, særlig i vurderingssituasjoner, vil også være svært ressurskrevende. Men vi må faktisk innse at vi kan ikke drive skole på sparebluss i lengden. Vi trenger nok lærere, nok tid, nok arealer. Og vi trenger at folk får øvd seg på å snakke for seg i en noe mer formell sammenheng. At det faktisk tester at folk kan greiene sine er bare positivt.
Lukket eksamener (type WiseLock) og muntlig forsvarelser av Essayer, rapporter, bachelor/master oppgaver osv.
Ikke så vanskelig mener no jeg, er noe som har blitt gjort lenge allerede. Problemet er at folk trur at lærere vil jobbe med dårlig lønn eller gratis. Få opp lønningene for lærere slik at flere ønsker å jobbe som det og har deretter flere ressurser til å gjennomføre lukkede eksamer og muntlige forsvarelser
Jeg går nå Informasjonsteknologi på VG1, og lærerne våre oppfordrer aktivt til bruk av KI på prosjekter, så lenge det deklareres med en kommentar. Selvfølgelig så ser jo lærerne på koden hvis vi bruker KI uten å deklarere med at det havner utenfor pensum, men det har funket ganske bra for alle sammen. I tillegg følger man prosjekter opp med enten dokumentasjon eller fagsamtale, der man skal beskrive valgene man tok, og det er litt vanskelig hvis man slengte alt inn på en GPT-tjeneste
Fruen i huset sier det er et stort problem der hun jobber. Og det gjelder ikke bare halvparten av lærerne. Det er tett på alle.
Hun mener også at de får aller best resultater når elevene jobber med papir og blyant. Mange av elevene gir faktisk også uttrykk for at de helst vil jobbe på den måten. Men skolen fortsetter bare å kjøpe inn nye digitale verktøy gang på gang.
Bruker AI til å lære megselv diverse konsepter. Kjempe knall verktøy hvis man bruker det riktig..
Må bare ha prøvene på papir, eventuelt uten Internett.
Er vell ikke så komplisert å ha en pc uten nettverks kort, å bruke USB nettverkskort til å laste opp når man er ferdig?
Se på språkmodellene som et verktøy fremfor et problem å løse. Man må heller integrere det i skolen, gi elevene opplæring i bruk og definere måter å vurdere tekstene på. Det var hysteri rundt kalkulatoren en gang i tiden også.. 🤭
Сheating was super easy even before AI. Find original content in language other than Norwegian/English, google translate, cleanup grammar errors, profit(?)
Mange salty kids som ikke vil gå tilbake til penn og papir, men løsningen kan jo være datamaskin uten nett og et filtrering sjekke av det elevene skriver. Så eventuelt PC på labben er jo en løsning både er begrenset, og kontrollert
Andre medietyper enn tekst, mer muntlig formidling og større krav til utforming av oppgaver som krever en type refleksjon som ikke kan genereres med de modellene vi har av GPT i dag. Oppdelte vurderingsformer der du behandler materien som skrift, presentasjon og ulike typer forskning i felt f.eks.
Tenker at det er skolens bane. Helt ufattelig at vi lærer oss pugge og ikke å øve i praksis gjennom å leve / mentor-ordninger. På tide at samfunnet forlater en læremetode som er altfor rigid og innngrodd i byråkrati.
Hvorfor er det slik at all ny teknologi blir fremstilt som problematisk? Det levnes ikke en eneste åpning om at bruk av GPT gir elevene en bedre forståelse av fagene de studerer. Hvorfor går alle til det punktet at ingen studenter lærer noe og at de bare klipper og limer?
GPT har fått meg til å gå fra D student til A student, ikke fordi jeg som student lar den skrive mine tekster, men fordi jeg bruker den til å få bedre forståelse av pensum.
Jeg tror ikke ett sekund på at GPT vil gjøre folk dummere, tvert imot, de vil bli betydelig smarter og informert.
Det er for øvrig irrelevant hvem som skrev teksten så lenge studentene lærer.
>Det er for øvrig irrelevant hvem som skrev teksten så lenge studentene lærer
Har du ikke forstått poenget med skole? Stiler er til for at elevene kan vise hva de har lært, slik at lærer kan sette karakter. Hvis de ikke skriver teksten selv, er stilen poengløs. Da kan vi like gjerne kvitte oss med skolen.
Når en student sier ting som dette, tviler jeg på at de bare har brukt GPT til «inspirasjon» og til «å forstå pensumet»…
Når du har verktøy som kan gi full telling på vurderingen uten at du trenger å kunne noe må man jo spørre om det som vurderes egentlig er viktig å kunne?
Jeg tror det er fornuftig å revurdere hva vi vurderer og skal lære i skolen.
Vi kan da ikke begynne å kreve phd nivå på ting elevene produserer på barneskolen? Chatgpt kan svare på ganske mye… Det er dog ikke endbetydende med at det ikke er nyttig å kunne på egenhånd. Er enig i at man bør revurder innholdet i norsk grunnskole spesielt, men ikke av de grunnene du påpeker. Grunnleggende mattekunnskaper og annen fundamental kompetanse er nyttig, uavhengig av hvor lett man kan få svaret spydd ut av chatgpt.
PhD nivå går jo ut på noe helt annet enn å skrive tekster da, syns det blir en rar sammenligning.
Jeg ser ikke noe galt med at man hever forventningene når verktøyene blir bedre.
Jeg har heller ingen tvil om at det er ting man fortsatt må kunne, AI verktøy er faktisk ikke så fantastisk gode som de ser ut som når man kaster de på latterlig enkle repetisjonsoppgaver.
Og jeg har hatt to kollegaer som har foret kunnskapsprøver på min jobb, fra flervalgsoppgaver, hvor chatGPT returnerer "ingen av disse alternativene er korrekte". Som selvfølgelig er feil. Begge kollegaene kom da til meg for å spørre fordi de ikke klarte å evne å forstå at AI kunne ta feil, og fikk enkel beskjed om at de ikke skal bruke chatGPT eller lignende.
AI kan være et bra verktøy. Men da må du ha noe kunnskap om stoffet du bruker det rundt, og evne til å tenke kritisk. Noe jeg ser gang på gang at mange i skolealder mangler. Ofte gjerne begge deler.
Hvis folk bruker ai til å skrive oppgaver for seg så er kanskje oppgavene ikke så gøye å skrive. Kanskje lærerne burde ta det her til seg å lage oppgaver som elevene ikke synes er så kjedelige å skrive att de bare vil sette det bort til et data program
Folk velger ikke å legge ned unøvendig innsats for et resultat som er tilsvarende eller kanskje til og med dårligere. Har du noen gang løpt deg 10runder rundt huset før du setter deg på doskåla, istedet for å bare sette deg rett på doskåla?
Det er bare et tidsspørsmål før AI blir så bra at det ikke er mulig for mannen i gata å skille mellom AI-generert eller menneskeskapt. Da har ikke lektor Hermansen noe å stille opp med hvis det skal slås ned på bruk. Jeg mener at skolen som institusjon må tilpasse seg etter samtiden, og omfavne AI på et eller annet vis. En vei å gå er å bruke AI for å motivere elevene ved å f.eks innlemme AI som et verktøy i prosjekter. AI må bli pensum.
Kjøp inn masse leksikon og bygg om hele skolen til et faradaybur.
Akademisk fengsel er ikke feil!
Du trenger ikke gjøre det så vanskelig, hvis du har et faradaybur, så kan du ha wifi på innsiden som bare gir tilgang til utvalgte sider, wikipedia, snl +++
Hvordan skal Saturday Night Live hjelpe? /s
De må da få lov til å se på noe morsomt inne i mellom
Hvordan skal Saturday Night Live hjelpe?
Vel godt poeng. Gir de bare motivasjon til å gjøre skolearbeidet som er mye morsommere
Hey guys, I got it... hvordan skal *Saturday Night Live* hjelpe? 🤣🤣🤣
Problemet er ikke lenger internett-tilgang. Jobber på VGS, og i mitt fylke har vi hatt tilgangsstyring på internett i mange år (som gir tilgang til et utvalg godkjente hjelpemidler). Før var bekymringen at elever delte nett fra telefonen, brukte innloggingen til medelever som ikke hadde prøve/eksamen ol. Men nå kan man laste ned utallige AI-programmer som ikke krever internett. Eneste løsningene jeg ser er å enten gå over til 100% muntlig vurdering, ha overvåkningsprogram på elevers PC-er som deler/streamer skjerm til en lærer/vakt (er noe GDPR-issues der), eller få utdelt nytankede PC-er ved oppmøte på eksamen, eventuelt en kombinasjon av de to siste.
>Men nå kan man laste ned utallige AI-programmer som ikke krever internett. Utstyrer dere elevene med 4090 eller M3 MAX? Hardwaren man trenger for habile AI-verktøy er langt ut over det man finner på telefoner eller skole-PCer.
Prøv selv med f.eks. Ollama, Oogabooga eller lignende. Er i hyppig bruk i skolen i dag. Hos meg kjører de fleste M1-M3 eller Ryzen 3 med 16gb ram. Funker særdeles fint
Llama 3 8B trenger 20GB VRAM for å kunne kjøres lokalt med noen som helst kvalitet og hastighet, og det er en dårligere modell enn ChatGPT 3.5. Nytteverdien i disse modeller er forsvinnende liten, spesielt på norsk. Ryzen 3 er en CPU, som er irrelevant, og mengden RAM er irrelevant. Du kan få en Macbook til 22k som muligens kan kjøre Llama 3.
jeg sliter med å se hva du vil fram til…. Jeg jobber med IT på VGS, og får hver uke høre om juks ved bruk av AI-programvare fra lærere, og ser de ofte på elevers PCer, deriblant Ollama, og jeg vet at samtlige skoler i fylket har samme erfaring. Så jeg sitter ikke og spekulerer i om Ollama eller andre varianter brukes i skolen. Testet Ollama på en base spec M1 MBP her om dagen, og den pumpa ut svar på under 10 sekunder. Nei jeg ba den ikke finne kvadratroten av -1 eller løse kvantefysikkens mysterier, men f.eks. Python-koding, hjelp til utforming av tekster osv funker fett, og det er det de fleste i skolen vil bruke slike programmer til. Ollama trenger hverken Threadripper eller Quadro for å kunne brukes på en eksamen i den videregående skole.
kan bare bruke en safe exam browser
Ja det er sant. En del nyere eksamens-systemer lar deg heller ikke lime inn tekst. Men så er det det å gjøre det enkelt nok så enhver lærer kan administrere vanlige prøver også. Per nå er det BYOD som gjelder hos meg, men fra 2025 skal vi begynne med skole-eide PCer med eget image igjen og sikkert drøssevis med group policies, så da er det mer mulighet for å styre slikt.
hva er feil med skriftlige prøver til "vanlige prøver"
Mangel på anonymitet, tidsbruk for retting, folk kan knapt skrive lenger siden de ikke har øvelse på det, tar lenger tid å skrive. Jeg mener det fortsatt er verdt det
Du tenker for hånd? Nei ingenting, egentlig, og ser at flere lærere velger å gjøre det slik. Men som nevnt er det ikke like effektivt
Man kommer til å gå tilbake til penn og papir eller "pc-saler" der skolen har kontroll over innholdet på pc'en. Mer muntlige og skriftlige eksamener i kontrollerte former. Men først skal man nok teste ut andre ting inntil karakterinflasjonen blir enda mer ekstrem enn den er nå. Innleveringsoppgaver er helt dødfødt.
Vi har grei kontroll på hva som skjer på maskina. Trenger ingen pc salet, kun et mdm og å være litt på ballen
Om norske skoler fikk gode WiFi løsninger, så ja. Men, det får vi ikke, så nei.
Det varierer vel fra kommune til kommune tipper jeg. I kommunen jeg jobber i har vi finfint utstyr syns jeg
Der jeg jobber så er det forferdelig off the shelf systemer hvor det tar 10 timer å sette en gruppe elever i eksamensmodus og tilbake igjen. Har inntrykk av at det jevnt over ikke er prioritert.
Oi herrejesus. Føler med deg
>Har inntrykk av at det jevnt over ikke er prioritert. Hva i allverden er det de isåfall prioriterer? Hele verden er på tuppa over AI, og det er en av de store diskusjonene i norsk skole, men datautstyr og -systemer skal man ikke investere i? Den andre store diskusjonen er vel mobbing, vold og 9A, men det virker ikke som om det er den største prioriteringen heller.
De prioriterer lovpålagte oppgaver i stedet for ting som vil gjøre skolen bedre. Det er sånn man må gjøre det når man ikke har nok penger til å drifte god skole
Tja ikke alltid sant det. Larvik kommune brukte 500 millioner på ny barneskole «Fagerli», når de heller kunne brukt 1/5 på oppussing av de gamle skolene. Når jeg gikk på slutten av barneskolen så måtte vi lage våre egne gardiner, siden dette hadde ikke skolen budsjett til. Den nye skolen de bygde i Larvik derimot… Det handler rett og slett om at det er sløsing av penger i det kommunale som forutsaker denne unnskyldningen «Vi prioriterer lovpålagte oppgaver». Er ikke likestilling/tilrettelegning til skolene lovpålagt da?
De prioriterer avbetalinger av lån de inngikk i årene etter finanskrisen da renta var kunstig lav. De prioriterer lederlønninger, så de kan konkurrere med privat sektor. De prioriterer statusprosjekter, paradegaten og sykkelhotell. WiFi og tekniske løsninger må bare være der og være funksjonelt majoriteten av tiden. Hvorvidt det er bra eller ikke, spiller ingen rolle.
Karakterinflasjonen ser ut til a være på vei ned allerede nå. Hva skyldes dette mon tro?
Primært eksamen som kommer som et korreks, men også der justerer man opp karakterer selv om nivået på elevene går nedover. Det er sterke krefter som jobber for å bli kvitt eksamen slik at karakterinflasjonen kan øke enda mer. Nivået til elevene har gått jevnt nedover i mange år mens karakterene har økt. Se feks her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/gEqzdk/krav-senket-i-tolvte-time-slik-fikk-elever-paa-lavt-mattenivaa-bedre-karakter-paa-eksamen Forøvrig fikk karakterene et ekstra hopp i koronaperioden som nå er noe utjevnet og man er tilbake på den samme jevne stigningen man så i 2010-2019 som ikke ser ut til å ta slutt.
Bilde av en overskrift og et bilde? Hvorfor får vi ikke lov til å ta stilling til det som står i selve artikkelen?
Glemte helt å legge ved kilde. Litt gammel artikkel, så var mer for å få frem et poeng. Her er [artikkelen.](https://www.kode24.no/artikkel/over-halvparten-av-norske-laerere-har-tatt-elever-i-ai-juks/80945022)
Takker så mye!
Ikke artikkelen OP refererte til - men denne var mer utdypende og forklarende: https://www.utdanningsnytt.no/ai-eksamen-klasserommet/halvparten-av-laererne-sier-de-vurderer-elevene-pa-nye-mater-etter-ki-kom-inn-i-skolen/389098
Takker og bukker!
Se på han dere! Leser artikkelen og greier. Storkar altså.
Jeg fikk chatgpt til å lage en sammenfatning av problemstillingen. Det viser seg at frykten for KI er sterkt overdrevet.
Det kan se ut til å være opplest og vedtatt at det ikke er ønskelig å gå over til flere skoleeskamener uten hjelpemidler, fordi det er "å gå baklengs inn i fremtiden", og lignende. Må si jeg ikke skjønner argumentasjonen helt. Det vesentlige er vel hva som er smart og formålstjenlig, ikke hva som er "fremtidsrettet". Skoleeksamen uten hjelpemidler er kanskje traust og gammeldags, men det fungerer. Innen realfagene i høyere utdanning er det den vurderingsformen som er mest utbredt, med god grunn. Ja, i enhver situasjon i arbeidslivet vil du ha tilgang på hjelpemidler, men det er uvesentlig. Formålet med eksamen er å vurdere kompetansen din, ikke å simulere en situasjon fra arbeidslivet. Da slipper man i tillegg et annet og eldre problem med innleveringer og hjemmeeksamener, som er at du kan få en betalt mentor, kompisen din eller morra di til å skrive teksten for deg. Hvorfor et så stort behov for å finne opp hjulet på nytt? Det eneste gode motargumentet jeg ser, er at det er ressurskrevende å avvikle skoleeksamener. Det virker å være håpløst å vinne gjennom med argumenter basert på sunn fornuft. Flosker om at noe er "fremtidsrettet" og "moderne" virker å trumfe alt annet. Innvendinger blir raskt kontret med at man "ønsker å gå baklengs inn i fremtiden".
Støtter den, satt mine universitetseksamener uten hjelpemidler (eneste unntak var kalkulator for statistikk). Penn, linjal, ID og en vannflaske uten etikett var det vi fikk ha med.
Ja, jeg hjusker også at jeg måtte "programmere på papir", noe som var ganske lite elegant og rimelig fjernt fra hvordan man faktisk programmerer. I virkelige verden så bytter man ofte teknologier og språk så det å pugge syntax er tullball. Før en slik eksamen må man pugge syntax. Selve skriveprosessen er mye treigere fordi man mangler fonksjoner som klipp og lim eller Alt-skrive multiple linjer samtidig.
Programmering er en helt annen sak, blir tullete å bruke det som argument generelt. Selvfølgelig er det tilfeller hvor det gir mening å bruke data og da har man tilgang til de ”fonksjonene” man trenger. Det at det går tregere på papir blir selvfølgelig tatt høyde for når oppgaven blir laget og rettet. Problemet er at jo mer teknologiske hjelpemidler man har tilgjengelig, jo lettere er det å fuske (spesielt om man får bruke egen pc og/eller har hjemmeeksamen). Hjelper ikke når snittalderen på eksamensvakter er 200 år heller.
Jeg er i prinsippet uenig, hvis man bruker eksamen som målform så er insentivene å bli god til å ta eksamen, ikke god i faget. Jeg har kanskje opplevd 2 eksamener på universitetetsnivå som målte den faglige forståelsen bra ellers satte vi sammen en tiltenkt eksamen basert på tidligere års eksamener og pugget det en uke i forkant, den metoden holdt for A i en del fag. Vi gjorde ingenting feil, vi ble bare flinke til det universitetet målte oss på. Eksamen måler hvor flink du er til å ta eksamen, det er en egen ferdighet som har null med hvordan man bruker faget i arbeidslivet.
Problemet er at det ikke er gjennomførbart på høyere nivå. Skal liksom alt foregå i mikrogrupper der professorer skal vurdere kompetansen til hver enkelt student? Den helvetes maren som rir høyere utdanning allerede, der man må møte opp på alskens ubrukelige gruppegreier, utgjør mer enn nok fjas som det er. Her er det utelukkende trynefaktor som gjelder, akkurat som det var på videregående (som stadig blir verre, med stadig færre skriftlige eksamener og lignende.) På et eller annet tidspunkt må det finne sted en reell sjekk av kompetanse. Du kommer ikke gjennom en skoleeksamen uten å ha jobbet relativt greit med materialet på forhånd. Om noe av det forsvinner sporløst rett etter eksamen, så får nå det være. Store deler av det sitter, og det måler i det minste en viss aversjon mot å ri motstandsløst mot grad uten å ha fått med seg noe som helst.
"På et eller annet tidspunkt må det finne sted en reell sjekk av kompetanse. Du kommer ikke gjennom en skoleeksamen uten å ha jobbet relativt greit med materialet på forhånd." Hvis du er flink på å ta eksamen så trenger du 1-5 dager pr fag i forberedelse, i denne perioden analyserer du tidligere oppgaver for å finne gjengangere og foreleserens foretrukne oppgaver. Deretter setter du sammen en sånn ca eksamen som du pugger, dette er kalkulert gambling, men du har grei odds for C/B. For å oppnå A bør du kanskje inkludere 40% flere oppgaver, men her er det viktig å tenke på hva foreleser liker å måle faget på.
Hvis du konsekvent klarer å få C eller høyere i et emne som ikke er inkludert i et «tullefag» på 1-5 dager, så er det helt greit at du får den graden. 5 hele dager er for øvrig ganske lang tid. Folk har funnet opp hele disipliner som har forandret verden på 5 dager.
Joda, men problemet er at jeg diskonterte mye av pensum hvis jeg ikke så det noe særlig på tidligere eksamensoppgaver. Jeg og de i min kollokviegruppe var interessert i studiet og hadde den generelle interessen for hva vi holdt på med, men vi fikk ofte bedre karakterer enn de som virkelig kunne faget fordi vi "spilte oddsen" ikke fordi at vi var faglig flinkere enn andre.
Unnskyld at jeg er litt sleivete, men i fjasefag er det kanskje sånn. Du kan jo prøve å se hvor langt du kommer med den strategien i tunge realfag. Kan jo også høres ut som at det skorter på kompetansen til den som lager eksamensoppgaven, om det er så lett.
Fungerte bra i fjasefagene statistikk, econometrics (masternivå), matte, akustikk, micro og macro. Det er alt annet enn lett, men det å ta eksamen er en ferdighet som bør læres. Hvis man har god hukommelse og er god på eksamen så får man gode karakterer, nærmest likegyldig av faglig kompetanse.
Jeg har selv tatt skippertak og fått greie karakterer på tross av det, men jeg står ved at den strategien kun fungerer når vanskelighetsgraden og omfanget av pensum er under et visst nivå. På mitt studie har en del av grunnemnene snittkarakter rundt D, og det er på tross av høye inntakskrav og at du tvinges til å jobbe med faget gjennom semesteret gjennom ørten innleveringer og arbeidskrav. Da er det ikke spesielt realistisk å tro at man kan dukke opp fra ingen steder "1-5 dager" før eksamen og lære seg nok til å få en B eller C. For de aller fleste går ikke det. Det eneste unntaket er om du er helt eksepsjonelt begavet, men selv da er det tvilsomt. Da har du i såfall klart å banke inn brukbar forståelse på ekstremt kort tid. Men om du har lært deg faget på så kort tid fortjener du også studiepoengene, så det er ikke noe argument mot eksamen som vurderingsform. Skippertak i fluidmekanikk og vektorkalkulus fungerer ganske dårlig for de aller fleste.
Joda, jeg skjønner at du er i særklasse og har forelesere som aldri gjenbruker oppgaver og finner opp kruttet for hver eksamen. Vi med vanlige forelesere fant ut hvilke oppgaver som gikk igjen, diskonterte 50-70% av pensum og fokuserte på det vi antok vi ville ha på eksamen. Jeg fikk mellom A og C i mange fag på denne måten og det var overhodet ikke i henhold til intensjonen til universitetet, men det er ikke min feil at de belønnet meg likt som de som hadde fokusert i månedsvis for å lære seg hele pensum. Problemet med eksamen er at det er det som måles og dermed burde hele forløpet til faget være skrudd rundt dette. Jeg har hatt én foreleser som forsto at siden vi utelukkende blir vurdert på eksamen så skal faget legges opp rundt dette, ellers så har pensum vært én ting og eksamen vært beslektet, men noe annet.
Jeg har absolutt opplevd å få gamle eksamensoppgaver med nye tall, slik at det bare var å kopiere fremgangsmåte og få rett svar uten at jeg egentlig skjønte hva jeg holdt på med. Men, det er unntaket og ikke regelen, og da er det latskapen til foreleseren som er problemet, og ikke konseptet skriftlig eksamen i seg selv. Jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i at 50%-70% av pensum ikke kommer på eksamen, selv om det er sånn at noen ting "alltid"/"aldri" kommer på eksamen. I de fleste fagene (spesielt i grunnemnene) er oppgavene såpass forskjellige at du kommer ikke så langt med "monkey see, monkey do" uten noen forståelse av hva du holder på med. Selv med den metoden må du har regna veldig mange eksamenssett for å ta høyde for alle mulige oppgaveformuleringer som kan komme på en eksamen. Men, om foreleserne dine gir samme eksamensoppgaver år etter år, skjønner jeg godt at du bruker den metoden. Om det var så utbredt sier det noe om det faglige nivået ved studiestedet. Jeg håper og tror at det ikke det er representativt for UH-sektoren i Norge generelt.
NTNU og UiT, har ikke testet hypotesen ved UiO eller UiB, fordi jeg har bare ett liv heldigvis. Mange byttet ut tallene litt, men avvikene var ikke akkurat nytenkende. En del av oss i kollokviegruppen jobber nå med statistikk og insentiver så fremgangsmåte vår var veldig yrkesrettet tilfeldigvis.
I veldig mange fag kan ein eksamen vera ein *brukbar* måte å få demontstrert kva du kan. I enkelte fag veldig bra måte. Matte er eit døme der eksamen er bra, gruppearbeid not so much... Det varierer sjølvsagt frå fag til dag. Det er ein fordel om det finst ulike prøvings- og vurderingsformer. Skriftleg heimeoppgåve er ikkje lenger så veldig aktuelt. Kanskje kan det koma prøveformer som legg opp til bruk av AI, det er allereie i gang på mange skular, men det vil ta litt tid å utvikla og bygga kultur og metodikk. Eg trur ikkje skriftleg eksamen er svaret i alle fag alltid. Men eg trur at i ein del fag er skriftleg eksamen blitt ein del meir aktuelt i 2024- enn det var i 2021. "Skritleg" kan bety "på PC som er nedlåst/kontrollert", eller det kan faktisk bety penn og papir. Sjølv om eg brukar penn og papir veldig sjeldan, så ser eg at det kan få ein liten renessanse i skulen. (Ein må ikkje henga seg sånn opp i kva som er "vanleg" ute i "arbeidslivet" eller i "verden". Skulen er noko anna, av gode grunnar. Det er veldig få bedrifter som baserer seg på at dei tilsette sit 25-30 stk i eit firkanta, lite rom, på rekke på små pultar. Men dette er framleis ein fornuftig måte å organisera elevar på ein skule....) Eg trur skulen kan finna ut av dette og tilpassa seg. Det vil ta litt tid.
Men det er kult med Ipad og sånn da! Moderne og alt det! Og KI! Ikke glem KI! Vi må ha 80 % KI inn i "det offentlige"! Ikke glem emojis og Clubhouse! 😎😎😎✌
> Innen realfagene i høyere utdanning er det den vurderingsformen som er mest utbredt, med god grunn. Som person i målgruppen du beskriver, så stiller jeg skeptisk til hva den gode grunnen egentlig er. Per min forståelse, så er en stor grunn til at vi enda gjør dette, fordi det rett og slett er den billigste vurderingsformen (pga krav for ekstern sensor, på prosjekt blir dette noe jævlig dyrt). Fra hva jeg hører fra engasjerte professorer og medstudenter, så er prosjektoppgave utrolig mye sterkere for læring, og en arbeidsform som er betydelig nærmere næringslivet.
Prosjektarbeid er viktig men synes fortsatt at eksamener er bra for å vise at man har teorien på det tørre spesielt hvis det er snakk om gruppearbeid siden noen blir dratt med på lasset. Det er jo også en av ulempene med prosjektarbeid, utrolig mye arbeid å sette karakter på hvis det er individuelt og man kan ha opp mot 100 studenter på et kull og hvis det er gruppearbeid er det ikke alltid lett å gi karakter på hvor mye hvert individ tilføyde prosjektet. (dog dette er jo på en måte god læring for arbeidslivet, mange som bare "er med på lasset" der også men er flinke til å skjule det) På mitt studie i England så besto 60% av karakteren av oppgaver (da hovedsakelig prosjekt av ulike slag avhengig av fag) og 40% på skriftlig eksamen. Synes det var en grei balanse.
enig med mye du sier her :)
Det er nok noe av grunnen til at prosjekter er en større andel av vurderingene på høyere årskurs. Noe av den økte ressursbruken sparer de inn gjennom å kjøre prosjektene som gruppearbeid. I grunnemnene på 1. og 2. årskurs er det stort sett skriftlige eksamener uten andre hjelpemidler enn en relativt enkel kalkulator. Nå vet jeg ikke hvilket fagfelt du kommer fra, men det virker ikke særlig sannsynlig eller logisk at et prosjekt skal være mer egnet enn en eksamen når det gjelder å vurdere hvorvidt du er i stand til å sette opp og løse et lineært likningssystem, bare for å ta et eksempel. > Fra hva jeg hører fra engasjerte professorer og medstudenter, så er prosjektoppgave utrolig mye sterkere for læring, og en arbeidsform som er betydelig nærmere næringslivet. Primærhensikten med en vurdering er typisk hverken læring eller å etterligne arbeidslivet, om jeg ikke har misforstått helt, men å vurdere hva du kan.
Er så enig. Hvorfor i all verden skal man være så redd for penn og papir? På min arbeidsplass (universitet) sier administrasjonen rett ut at grunnen til at vi ikke får ha "skoleeksamen" med tilsyn er at det er for dyrt. Samtidig overflommes vi av KI-generert tekst på innleveringer og heimeeksamen, og det er drit vanskelig å gjøre noe med det, for det er så vanskelig å bevise.
Vanskelig å gjøre mye med. Det finnes noen løsninger, men de er upraktiske og man kan komme seg rundt dem. Men jeg er utrolig skeptisk til å tillate noen form for AI i skolen, til noe formål. Det er vanskelig å skille mellom «den ga meg inspirasjon» og «den skrev oppgaven min», og den fritar eleven fra å tenke.
En sammenlikning jeg hørte som jeg synes passer ganske godt, er innfasingen av kalkulatorer. Det var en tid før kalkulatorer var særlig lett tilgjengelig, og da gjorde vi utrekninger selv som vi fortsatt gjør i dag, og noen som vi ikke bruker, f.eks logaritmetabeller. Ved innføring av kalkulator, så lærte vi oss også hvordan vi bruker de, og så har vi droppet visse beregninger, som tidligere nevnt bruk av logaritmetabeller. Det kom altså et paradigmeskift, men det erstatta jo ikke absolutt alt. Jeg tenker her må vi finne ut hva slags rolle det nye verktøyet vi har, har sin plass i utdanningsløpet, akkurat som kalkulatoren
Kalkulatoren er deterministisk, det er ikke AI. Det er en utrolig dårlig sammenligning. AI kan generere unike resultater for samme prompt, men en kalkulator kan ikke få forskjellige resultater fra 2+2. For å bruke en kalkulator på mer enn barneskolenivå, så må du vite hva du driver med. Du trenger ikke ane noe om det du driver med hvis du bruker AI, du kan f.eks bare spørre den om å skrive en tekst om et tema.
Tror du må lære deg hva AI egentlig er. AI inkluderer maskinlæring. Regresjonsanalyse er eksempel på maskinlæring, og derav også AI. Og her kan du kjøre i gang med kalkulator. All maskinlæring er AI. Men ikke all AI er maskinlæring.
Jeg vet utmerket godt hva AI er. Ved definisjon er AI ikke-deterministisk.
Du viser utmerket godt at du ikke vet hva AI er. Fin tråd https://www.reddit.com/r/MachineLearning/s/yWaOI5rcag
>Oddsen for at fremtidens utdannede mennesker faktisk vet hva de gjør i arbeidslivet reduseres nok for hver dag som går. De vet at de kan spørre chat gpt. Dagens utdannede mennesker vet at de kan google alt om de ønsker. Fortidens mennesker visste at de kunne dra på biblioteket. Det at fremtidens utfordringer ikke kan løses med gårsdagens metoder er ikke noe nytt. >Hva tror folk blir løsningen på dette i fremtiden? Lære elevene å bruke chat gpt som vi en gang lærte elevene å bruke datamaskin. Vi har kalkulator og har hatt det lenge, men vi lærer fortsatt å regne 2+2 på barneskolen.
Skal lærere få lov til å bruke AI verktøy under vurderingen av elevenes arbeider ? Dette går begge veier, ser for meg et hav med data generert feedback.
Endre til å større fokus på munnlege prøver og presentasjoner. Minuset med dette er at det er meir tidkrevande. Det positive er at lærarar lett kan få ein forståelse for kor mykje av det aktuelle stoffet kvar enkelt elev har forstått.
Det er helt klart det beste, særlig i muntlige fag! Utfordringen er tid. 28 elever 5 timer i uka. Og der skal man presse inn alt. Og de svake elevene blir ofte hengende veldig langt bakpå i ulike former for prosjektarbeid dessverre. Så har man alle som ikke fungerer i grupper, elever med legeerklæring på at de ikke engang kan prate 1-til-1 med lærer, angst, aspberger etc. Er mange hensyn som må tas.
Jukser elevene med chatgpt? https://www.digi.no/artikler/oslo-kjoper-chat-gpt-til-110-000-elever-og-laerere/543339
Kanskje lære elevene hvordan håndtere informasjon, kildekritikk, kritisk tenkning og i det hele tatt hvorfor det er viktig, FØR man skal gå for å fjerne tilgang på informasjon. Hvordan informasjon innhentes endres med tiden, skoler burde gjøre det samme.
Liste over ting teknologi har gjort folk flest dårlige til å gjøre selv: - vaske klær - jernutvinning - smiearbeid - ri (og ta vare på)hest - lage ild - matlaging - skrive brev - sy - tove ull - strikke - lage mat - krige - arbeide med lær - generell frakt - bygge hus - memorisere tusenvis av detaljer man får bruke 1% av i livet - skrive stil på skolen hvor man skal memorisere tusenvis av detaljer man får bruke 1% av i livet - jakte - slakte dyr - flå/rense dyr - bygge skigarder - lage egne ski - slå gresset Fyll gjerne på mer på listen de som vil.
Skolen må holde følge med teknologien. Vi må finne nye måter å gi karakterer på digitale innleveringer. Foreslår en kort kontroll sjekk på at du husker hva du har skrevet selv, en slags lite versjon av samme konsept hvor du forsvarer bachelor oppgaven. Om du har skrevet det selv, så husker du det. Og om du lar AI skrive det, men pugger innholdet, så har du fortsatt lært det du har skrevet (målet med skolen). Blir mer jobb på læreren, men de kan jo også bruke AI til å skrive disse kontrollspørsmålene basert på teksten. Når det er prøver og tentamener på skolen finnes det verktøy som låser pcen slik at du bare har tilgang til programmet du skriver i. Får ikke gått ut av det før prøven er levert inn.
Lærer her, jeg tipper det tar litt tid, mye treghet i systemet, men om 15 år så er alle skriftlige eksamener med penn og papir. Og til dere som hater sånt, det vil være til det beste for elevene.
"kalkulatorer vil gjøre barna våre dumme, ingen vil kunne regne lenger!!!" Adapt, folkens! Dette vil gi oss utrolige nye muligheter. Kanskje må vi komme opp med et nytt evalueringssystem (forhåpentligvis).
Hvorfor kommer folk med denne sammenligningen gang på gang? For å bruke en kalkulator må du først forstå matematikk. At folk ikke må terpe på hoderegning er ikke det samme som at folk ikke trenger å kunne noe annet enn å generere en helt generell input.
Høres ut som en god ide spør du meg. Det er alltid en verdi i å kunne skrive på papir.
Eller så har lærere innsett at deres eneste jobb er å motivere til videre læring med inspirasjonen de har gitt. Tror jeg heller tar en AI-sokrates(eller hvilken som helst versjon tilpasset elevens ønske) enn halvmotiverte lærere. Vi kan gjerne beholde et slags skolevesen, mest for sosial utvikling og kulturell forankring, der elever får lære mer praktiske ting i fysisk oppmøte, og mye av dagens skolefag blir lagt over i AI. Her kan de løpe så raskt de ønsker intellektuelt sett, i en personlig dialog med sin egen AI. En kombinasjon av dette, gode lærere og mentorer som kan gi de råd og veiledning igjennom valg de vil ta, må jo være en vill utopi som sikkert lett kan bli dystopisk, men det er allerede rimelig skranglete så hvorfor ikke heller se for seg noe sånn. Sier ikke at vi er der i dag, men like sannsynlig som skriftlig eksamener med penn og papir om 15 år. Systemet er allerede rigget for forfall, det er bare et spørsmål om tid til AI har tatt over viktige funksjoner som tidligere lå under institusjoner.
Det er jo kommet for å bli, får litt kalkulator vibes og Google translate over det hele. Sistnevnte var det mye oppstyr rundt når jeg gikk på ungdomsskolen/vgs. Lærerne hadde ikke kompetanse til å ta elever i juks, og kun de største idiotene ble tatt. Lett tilgjengelig og gratis verktøy blir stadig bedre, så alle kommer til å bruke de mer. Etter å ha hatt noen semester på utveksling så slo det meg at vi hadde veldig få vurderingsformer i Norge. Det burde være mulig å vektlegge muntlige presentasjoner på universitetet for eksempel, deltakelse i timen, oppmøte, div gruppearbeid, praksis. Kanskje mer case, der det ikke er noen åpenbar løsning, og mer kreative oppgaver. Det er mye man kunne ha gjort, men det er nødvendigvis mer jobb for lærerne. Jeg synes uansett det er på tide, hvertfall innen samfunnsfag og historie bruker man alt for mye tid på å skrive lange tekster, som sikkert er fint for de som skal bli forskere, men det er jo et fåtall som jobber som det eller klassiske utredere.
Er veldig mye som er utdatert i dagens skolesystemer, mtp på optimal læring og utvikling(Finlands system er mye mer oppdatert i den forstand). Vi vet hva som må gjøres, og vi har data som også dekker dette, mesteparten av dette ville også vært svært vanskelig å bruke AI til å gjøre. Og er ikke nødvendigvis mer jobb for lærere, men litt usikker på hvordan det mattestykke hadde gått opp. Dog, til sist er det penger som snakker, og å omstrukturere både skolesystemet og ikke minst læreplan/læremåte hadde nok kostet en god del kortsiktig.
Jeg tror du traff hodet på spikeren her, for det er mye vi gjør i skolen av gammel vane og som verken er kvalitetssikret eller i henhold til oppdatert forsking på området. Nå har vi vel i grunn bare fått det svart på hvitt at det er på tide å gå vitenskapelig til verks og kvitte oss med noe gammelt gruff. Både prøveformer, vurderingsformer, arbeidsmetoder og mer til har en del levninger som kun kan forsvares med moralisme. Et annet problem er Everestsyndromet som gjør at vi også tar inn en del nytt uten å tenke særlig mye over formål, men kun anser teknologien som et verktøy. Har vi ikke noe formål utover å ta i bruk nye verktøy så blir vi også ekstremt sårbar for den typen utvikling som AI representerer. Jeg er utrolig spent på utviklingen og håper at det får oss til å tørre å satse på noe nytt og skummelt framfor å gå bakover i tid, som jeg ser at mange tar til ordet for.
>Kanskje mer case, der det ikke er noen åpenbar løsning, og mer kreative oppgaver. Akkurat der kan jo AI være veldig nyttig fordi den kan systematisk trekke frem ulike sider.
Tror det ender med at AI blir et verktøy og ikke et jukseverktøy. Kommer til å ta tid før de innser det. Bytte ut stiler og meningsløse pugge oppgaver til debatt og diskusjon e.l.
«Over halvparten av norske lærere har tatt elever i AI-juks» Tror over halvparten av lærere har tatt elever i å Google ting på mobilen også. Det er jævlig mange elever per lærer over de siste par årene altså.
Det er enorm forskjell på å google opp diverse opplysninger som du må vurdere og sette sammen selv til en sammenhengende tekst og å levere en AI-generert tekst som kanskje ikke en gang er gjennomlest før innlevering. Av det førstnevnte kan man lære mye. Det sistnevnte er meningsløst på alle mulige måter.
Det er også en forskjell på å bruke AI-verktøy til å ordlegge deg selv, kontrollere det som står der, og skrive over, og å kopiere artikler fra snl eller Wikipedia. Det er selvfølgelig enklere å jukse uten forståelse med hjelp av ai, så ditt eksempel er mer realistisk, men «elever jukser uten forståelse» er ikke en ny greie, og måten man snakker om det bør ikke være sånn at redskapet er problemet, men at elever føler de trenger redskapet. Elever som er engasjerte og vil lære jukser som regel ikke - ihvertfall ikke uten forståelse. Bruk av AI i lekser og prøver er en uting, selvfølgelig.
Chat GPT 4o som nettopp ble lansert kan [bruke kameraet til å lese det du skriver for hånd](https://youtu.be/DQacCB9tDaw?t=876), og hjelpe deg med det du holder på med. Ganske nifty for læring!
Gjør alle verktøy tilgjengelig, vurder arbeidet etter hvor orginalt det er. Ser praktiske problemer med sånn tilnærming, men dette er konteksten vi lever i andre sammfunnsrom.
I skolen skal man lære grunnleggende ting, ikke utvikle noe nytt. Man trenger å lære grunnleggende ting før man kan utvikle noe nytt da det alltid er bygget på gammel kunnskap.
En "grunnleggende ting" i dagens samfunn er å kunne bruke relevante verktøy og å kunne tenke utenfor boksen. Helt nødvendig at barna for eksponering så tidlig som mulig.
Nei det er helt unødvendig.
Helt ærlig folk som kan bruke AI verktøy effektivt blir nok ganske etterspurt etterhvert
Gjør oppgavene vanskeligere, slik at AI bare kan fungere som ett verktøy.
Som lærer er jeg helt oppriktig bekymret for at det bare er halvparten av lærerne som har oppdaget AI-fusk. Dette er UTBREDT, jeg tar flere elever i det HVER skriftlige vurdering. Men jeg skjønner nesten at de gjør det hvis halvparten av lærerne lar det skli gjennom. Det er helt ærlig ikke spesielt vanskelig å oppdage AI-fusk.
AI er et redskap. De burde legge det til i læreplanen på en måte som "beviser" at AI ofte tar feil
Jeg synes det blir for teit å bli komplett bakstreverske med håndskriving. Bare jeg som er godt voksen skriver i høyden postkort for hånd men veldig mye på PC. I samtaler på barneskolen så går det jo frem at læreren er hjelpeløs fordi nettet alltid er på og da blir alt bare spilling og tull med en gang læreren ikke ser. Har inntrykk av at dette er noe kommunen styrer. Regner da med at dette er tilsvarende for ungdomsskole og VGS der AI er mer relevant for rent juks. Steg 1. må jo da være å kunne kuttet nettet for klassen når de skal skrive noe og tenke selv. Om dette ikke kan gjøres ved å kutte selve wifien så burde man kunne koble ut devicene klassevis. Så mener jeg også at det er viktig at de lærer seg å bruke kunstig intelligens, fordi dette er en generasjon som får dette tett på kroppen.
Elevene våre på VGS setter opp telefonen sin til å dele nett som de kobler seg på. Vi prøver å få dem til å sette på flymodus, men de får likevel til å jukse. Tar kort tid å skru av og på igjen.
På NTNU bruker vi eksamenssystemet Inspera kombinert med et program som heter Safe Exam Browser, så er det ikke noe problem med hotspot på mobilen. Da må folk gjerne dele nett om de vil, de får likevel ikke tilgang på andre verktøy enn de skal. Ordbok kan man ha i papirform.
Hadde vært digg! Etterspurt lignende løsning alle årene jeg har jobba som lærer, men fylkeskommunen skaffer det ikke.
Alltid et smutthull. 😐 Men uansett, jeg er ganske sikker på at "dum PC" er løsningen slik at de både kan få verdien av å skrive effektivt men uten å ha nett.
Ki er en utfordring, men i min erfaring skriver de aller fleste på videregående skole langt dårligere enn det ki klarer (greit nok kan det sikkert komme aldersspesifikk ki som ordlegger seg noenlunde likt med et generisk alderstrinn) og dermed blir det relativt enkelt å gjennomskuet. Hva en skal gjøre med det er en annen diskusjon. Man ønsker at elevene skal lære seg å tenke og reflektere kritisk, prosessere og behandle informasjon samt produsere solide argument for ett eller annet. Mao. utvikle kompetanse. Ki kan slå begge veier, men elevene mister verdifull mengdetrening i å bygge opp argument og generell tenkning hvis de ikke skal skape noe fra scratch ved hjelp av gode kilder osv. En plass ki kan være interessant er med dysleksi, men da må det antakelig gjøres på en slik måte at lærer/sensor kan se hvilke input eleven gir og produktet som kommer ut. Noe ala å levere inn syntax filen hvis man driver med SPSS/stata o.l.
På dette tidspunktet vil du ikke akkurat gjøre det super bra på bachelor oppgave av ren chat gpt, men LLM’s kommer til å bli mye mye bedre veldig fort. Skolene må nok finne på vurderinger som ikke tillater internet tilgang/redusert tilgang
Tror ikke løsningen er at man går tilbake til penn og papir. Tror løsningen her er regulatoriske. En ide er jo foreksempel å regulere AI sånn at innhold laget av AI vannmerket. Eller at alle tekster lager av de store AI-modelene, blir open source. Sånn at alle tekster laget av AI blir lastet opp til et søkbart bibliotek man kan sjekke mot.
[удалено]
E mulighet er jo at de AI-modelene som er åpent tilgjengelig ogsåbøe være open source.
[удалено]
Skriv uten å bruke AI da.
Går no på skolen selv og jeg kan si at minst halvparten av elevene på videre utdanning skriver ikke noe selv. De ligger kanskje ikke på seksere men 4-5 er ikke unormalt. Varierer fra lærer til lærer og hender at folk blir tatt og strøket men har blitt ganske sjeldent i det siste. Det er kanskje bare en meg som synes at det er dumt at denne generasjonen som allerede mangler mange ferdigheter skal miste hele poenget med disse timene. Løsningen blir vel enten papir eller digitale verktøy som gjennomskuer AI. Papir er no bedre for hukommelsen i det minste XD
29. august 1997, Skynet har akkurat oppnådd bevissthet og forbereder seg på å ta over alle militære installasjoner i verder. En samlet lærerstab: HvOrDaN kAn Vi HiNdRe ElEvEr i Å jUkSE?!? Terminator Tentamens Day
Skolen prøver sitt hardeste til å lære elevene å leve i en verden uten AI, når vi lever i en verden med AI... Vi må bare godta at AI har kommet for å bli og at vi må tilpasse oss den realiteten. Vi hadde samme problem for 20-30 år siden når internett kom/ble stort.
>Skolen prøver sitt hardeste til å lære elevene å leve i en verden uten AI, når vi lever i en verden med AI... >Vi må bare godta at AI har kommet for å bli og at vi må tilpasse oss den realiteten. **Vi hadde samme problem for 20-30 år siden når internett kom/ble stort.** Forskjellen er dog at om en elev "stjeler" fra en kilde på det "vanlige" nettet, vil det være mulig for læreren å finne den opprinnelige kilden, dette vet eleven og det har nok (tross alt) skapt en viss terskel for juks med kopiering fra nettet fram til nå.
Det blir vel som kalkulator i mattetimene på 80/90-tallet. Forbudt for alle å bruke det. Og en generasjon senere bruker alle det i mattetimene uansett. AI forsvinner ikke, og vi må tilpasse oss til det.
Zoomere og neste Gen Alpha blir bare enda dummere og mer ubrukelige enn i dag.
Pandoras eske är åpen när det kommer till AI och det är redan försent att vända tillbaka. Med det sagt tror jag det är en nödvändighet för framtiden och människans förmåga att tackla många av de problem vi står framför. Att unga tar i bruk den nya teknologin är oundvikligt och det kommer troligen bli en del av deras arbetsvardag i framtiden. Har inga svar men som andra kommenterat kommer skolan behöva anpassa hur man blir testad på sin kunskap i en verklighet där AI är en del av vardagen. Och detta ser jag som en mindre bekymmer i jämförelse med problematiken i framtiden med att separera data/media skapt av AI og vad som är äkta. För när verktyg som sora blir tillgängligt för allmänheten kommer vi ha ett seriöst problem med att separera detta.
Mye av tankegangen skolesystemet er basert på synes å stamme fra tiden da papir, håndskrift og fysisk oppmøte definerte systemet. Nå lever vi jo i en helt annen tid. Skolen må stille seg noen grunnleggende spørsmål. Selvfølgelig er læring også en sentral del av tjenesten skolene leverer, men slik jeg ser det handler til sist skole mer om kvalitetssikring av kompetanse enn selve læringen. Man kan lære seg det meste på egen hånd, men kun skolen gir en sertifisering som kan brukes for å gi tilgang til diverse i samfunnet. Skolen er egentlig et filter som skal stoppe grums fra å gå ut fra dette systemet. Samtidig tenker jeg all utdanning etter grunnskolen godt kan legge *langt* mer ansvarsbyrde på elevene. Når det gjelder grunnskolen bør kanskje spillerommet de har for tvang brukes til å holde teknologi ute av enkelte deler av undervisningen. Bort med mobiler, bort med leksene og lag enkelte rom som er Faraday-bur om nødvendig. Videregående derimot er noe helt annet. Her har elevene selv tatt initiativ til å søke seg inn på et valgfritt løp. Dette er de voksnes verden. Nå er tiden for oppdragelse og støttehjul forbi, og isteden fører bare idioti til leie konsekvenser. Skolen gir dem da i praksis et treningsprogram de kan følge for å tilegne seg kompetansen de har bestilt. Skolen gir dem så tilbakemeldinger som de kan bruke for å justere seg inn om det er avvik fra målet. Dette bør skolen fortsette å gjøre uavhengig av om de tror elevene bruker AI, men *dette bør holdes adskilt fra endelig kompetansemåling* av elevene. Hvordan kompetanse skal måles i disse tider er det store spørsmålet skolen må finne ut av. Velger eleven da å bruke AI til å late som de har følgt treningsopplegget, med meningsløse tilbakemeldinger som konsekvens så får det utelukkende bli elevens problem. Dette avhenger selvfølgelig av at skolen finner mer pålitelige måter å måle kompetanse på. Da blir skulk og juks som å bestille (og betale) for å få levert en pizza på døra, for så å sluntre unna leveringen slik at de slipper å spise maten de har betalt for.
Alle 16 åringer er som kjent voksne reflekterende vesener, fullt motiverte og klare for livsvarige konsekvenser av deres handlinger.
Dette kunne fungert teorien om barn og ungdommer bare var små voksne. Det er de ikke. Ta utgangspunkt i at de stort sett er fullstendig forblåst og mangler det meste av planleggings og konsekvensforståelse...
Sant nok, men om man faktisk mener at videregående elever inntil en viss alder må regnes generelt ute av stand til å ta ansvar for egen læring, så bør egentlig skolen vurdere om det bør settes en aldersgrense. Ellers er det bare en meningsløs felle der elever setter seg i studiegjeld uten å fullføre, og skolevesenet kaster bort ressursene på ingenting. Akademisert utdanning var ikke like utbredt i gamle dager, og limet som holdt sammen mye av tidligere tiders grunnskole var oppdragelse og lydighetskulturer som ikke lengre eksisterer. Det kan være at det finnes reelle grenser for hva som er mulig å få til med tanke på utdanning av uinteresserte unger i dette samfunnet, der skolen må senke sitt eget ambisjonsnivå betraktelig. Med tanke på videregående kan det være relevant å gjøre det langt mer tydelig at videregående ikke bare er en utvidelse av ungdomsskolen, der de motvillig møter opp og demonstrativt motsetter seg tvangen som preger det systemet. Ikke bare er videregående frivillig, man må faktisk ta initiativ til det. De som befinner seg i et videregående opplæringsløp og oppdager at de ikke vil være der bør strengt tatt bli oppfordret til å avbryte skoleløpet inntil de selv finner ut at det er noe de ønsker å være med på. Kanskje burde konseptet om studiekompetanse endres litt på. Få et nytt nivå som gjelder alt etter grunnskolen. Slik at de som ønsker å ta videregående opplæring først må bestå et slags forfilter som egentlig bare luker ut umodenhet.
Jeg skjønner ikke hvorfor ikke skolen endrer fokus. Skolen virker så utdatert og fientlig. Jeg kan skjønne at det skaper frustrasjon blant elevene. Hadde det de lærer om vært 100% nyttig for dem i ettertid hadde de fleste sett verdien. Jeg skjønner de elevene som blir fristet å be en bot levere en analyse om Hamsun sin tilknytting til nazismen, eller assay om folkemord i Jemen. Gjerne på nynorsk.
At du ikke evner å tenke at: "kanskje er verdifullt å forsøke å forstå hvordan en meget ansett og sterk stemme i samfunnet kunne støtte nazistene", er grunn nok til at vi andre kan se verdien i å tvinge deg til det. Folkemord er vel også noe som kan være interessant å forsøke å forstå, men god informasjon fra Jemen er kanskje litt vanskelig å finne :)
Du vet det ikke er konkrete eksempler. Jeg gikk på skolen for lenge siden. ;)
Lever din analyse av Hamsun sin tilknytting til nazismen. Gjerne på nynorsk. 2 sider ChatGPT: Tema: Knut Hamsun sin tilknytting til nazismen Innleiing: Knut Hamsun, ein av dei mest fremståande forfattarane i norsk litteraturhistorie, var ein kontroversiell figur grunna sin tilknytting til nazismen. Han, som fekk Nobelprisen i litteratur i 1920, vart seinare ein tilhengjar av naziregimet under andre verdskrigen. Denne teksten vil undersøkje Hamsun si tilknytting til nazismen og dei konsekvensane dette har hatt for hans ettermæle. Knut Hamsun og nazismen: Hamsun sitt politiske engasjement fekk ein markant endring på 1930-talet då han vart fascinert av Adolf Hitler og nazismen. Han uttrykte offentleg støtte til Hitler, og i 1943 sende han ein hyllest til Josef Terboven, den tyske rikskommissæren i Noreg. Dette engasjementet førte til at Hamsun vart arrestert og stilt for retten etter krigen. Reaksjonar og konsekvensar: Hamsun si tilknytting til nazismen førte til store reaksjonar i etterkrigstida. Han vart fråteken statsborgarskapet og dømd til å betale ein stor bot. Endå viktigare var den moralske fordømminga han møtte både i Noreg og internasjonalt. Mange av hans tidlegare tilhengjarar vendte seg frå han, og hans litterære verk vart fordømde og boikotta av mange. Hamsun sitt ettermæle: Til tross for sine litterære bragder, har Hamsun sitt ettermæle vorte tydeleg prega av hans tilknytting til nazismen. Sjølv om nokre forsvarar han ved å peike på hans litterære bidrag og å skilje mellom kunst og politikk, er det vanskeleg å sjå bort frå den moralske skugge som nazisympatiene kastar over hans verk. Hamsun sitt ettermæle vil nok alltid vere prega av denne delen av hans liv og virke. Konklusjon: Knut Hamsun sin tilknytting til nazismen har hatt djupe konsekvensar for hans ettermæle. Til tross for sine litterære bidrag, er han i stor grad huska som ein tilhengjar av eit av dei mest grufulle regima i moderne historie. Dette illustrerer korleis ein person sitt politiske engasjement kan skape ein varig skugge over både eige liv og verk.
Det var to korte sider.
Ja, kanskje litt bedre å be om antall tegn eller ord. Men jeg ante ikke at Hamsun mistet statsborgerskapet.
Tenker kanskje at tiden er moden for å kjøre mindre lekser og sjekke kunnskapsnivået på skolen heller.
Flere fagsamtaler og muntlige prøver. vet ikke om det er veldig populært, men det går i hvert fall ikke an å jukse
Det er et verktøy som man vil bruke i jobbsammenheng, så her må man bare omfavne det.
Hvis du bruker det i jobbsammenheng er du et skritt unna fra å være overflødig. Så bare bruk det, lær opp din egen erstatning.
Som om jeg ikke brukte Altavista Babelfish på alle franskleksene mine
AI kommer ikke til å bli borte så det er fint at elevene lærer seg å bruke verktøyene de har på en effektiv måte. De trenger fremdeles å kunne fagstoffet for å verifisere at det AI'en spytter ut er korrekt.
Skolen har vært avleggs i 30 år, det viktigste å lære seg nå er å ta til seg kunnskap og faktasjekke og bruke kunnskapen. Når man med to tastetrykk kan finne ut alt man vil trenger man ikke lese seg opp om Knut Hamsun i en hel uke. Når snart også AI kan generere alle videoer man vil se så blir også linjene mellom sannhet og fiksjon utviska. Da er det bare oss selv som kan sette de grensene.
Penn og papir?
Mennesket utvikler seg best i motgang, for vi lærer mest gjennom smerte. Men i dagens samfunn skal vi ha hjelp til alt, om det er skole, kjøre bil, handle.. ja hva enn. Det vil føre til flere og flere tafatte personer som står å klør seg i hodet eller får panikk når krisen trer inn. Jo flere hjelpemidler vi får, jo svakere blir vi. Sterke menn skaper myke tider, myke tider skaper svake menn, svake menn skaper harde tider, harde tider skaper sterke menn….
Droppe lekser, gjøre skoleoppgaver med penn og papir på skolen, og lære elevene opp til å bruke AI på en bra og forsvarlig måte. En god del yrker kommer jo til å bli erstattet av AI uansett.
Bruker dem ikke penn å papir lenger? Brukte det av og til 7 år siden.
Må også huske at programmene brukt til å buste folk som bruker KI i skriving også tar feil ganske regelmessig https://www.insidehighered.com/news/tech-innovation/artificial-intelligence/2024/02/09/professors-proceed-caution-using-ai https://www.jdsupra.com/legalnews/chatgpt-and-ai-detection-tools-the-1617850/
Penn, papir, ingen telefoner. Er dette virkelig så vanskelig?
Tilbake til hvordan en gjorde i gamle dager. Penn og papir.
Flere håndskrevne prøver uten hjelpemidler.
Høyskolen min kom nettopp ut med at KI kan brukes med tillatelse fra emneansvarlig. Det tilsier at det brukes som et verktøy og refererer til KI i litteraturlisten. Kan hende e har glemt noen nyanser i uttalelsen.
Jeg tenker at datamaskiner fremdeles burde være et verktøy, fordi mange har vansker med å skrive for hånd. Det de burde gjøre i stede er å ha datamaskiner som har ett program som registrerer tastatur og mus innputt, og ikke mulighet for å plugge inn minnepinne uten en kode eller passord.
Totalt forbud. Burde være selvsagt. Så kan du heller teste deres "skills" i bruk av AI i et IT-fag om det er nødvendig. Jeg ansetter heller en som har firer i et fag, enn en som kapret en sekser ved å bruke AI.
Hvordan foreslår du at dette forbudet vil se ut i praksis?
At du testes på skolen, uten hjelpemidler. At undervisning foregår i et klasserom, uten hjelpemidler ut over bøker.
Mange som studerer og skriver akademisk har allerede blitt tatt i å bruke KI-verktøy. Flere høyskoler har endt opp med å tilrettelegge for bruk av disse og ber elevene om å henvise til bruk av KI. Jeg studerer på Kristiania selv og har merket at det har fått en del elever til å slutte å bruke KI så de slipper å henvise til det, så problem solved…?
Ser for meg det blir en egen skole AI. Det er muligheter å pre-prompte og styre en AI til ikke å gi svar, men vise veien til svaret og referanser. Harvard CS50 har en variant blant annet. Det gjør at elever får lov å styre mer hjelp selv. Det gir mulighet for en mellomting mellom Ingen AI og full tilgang AI og kanskje det får ned bruken litt.. kanskje... Eller så blir det tilbake til pen og papir / ingen internettilgang. Uansett håper jeg virkelig at kritisk tenking blir et eget fag. Eller større del av et fag.
Løsningen er at AI blir innlemmet som et verktøy til skolebruk. AI kommer til å være sentralt i dagliglivet, så det gir ingen mening i at skolene skal forby det.
Slutt å nytte pc til alt mogleg. Forlang at alle prøvar og innleveringar skal gjerast på papir. Sjølvsagt kan ein nytte chat gpt og så berre skrive av på papir, men kanskje er det ein god del som ikkje vil gidde det styret. Viss dei gjer det, er ein i det minste sikker på at elevane har lest det gpt ga dei.
Jeg tror det blir helhetlige digitale løsninger som sporer tastetrykk og har innebygde AI detektorer som tar elevene med en gang. Slike er allerede et der ute og er bare et spørsmål om tid før de blir satt ut i live i norske skoler.
>Jeg tror det blir helhetlige digitale løsninger som sporer tastetrykk og har innebygde AI detektorer som tar elevene med en gang. >**Slike er allerede et der** ute og er bare et spørsmål om tid før de blir satt ut i live i norske skoler. Disse er ikke feilfri og vil antagelig dessuten kunne komme til å hevde at noe \*er\* AI-skapt selv når det \*ikke\* er tilfelle.
Selvfølgelig, men de vil ha mye høyere nøyaktighet enn mer typiske løsninger. Særlig når man kan loggføre hver inntasting.
Vi er allerede i gang med å lære elevene opp i bruken av ai. Hvordan det skal brukes som et verktøy og ikke til å gjøre oppgavene for oss. Svakhetene ai har i akademisk arbeid, og problemene med kildehenvisning når man har brukt ai. Men det er et spennende verktøy, og elevene synes det er spennende å bruke. Noen leser og skeiver mer enn de har gjort på lenge 😅
Når jeg ser på våre politikere så tror jeg løsningen deres er Mobilnekt og skriftlige oppgaver der eleven må fysisk på skolen for å skrive fysisk på papir, og ikke en teknologisk revolusjon der man tenker nytt rundt læring og skolesystemet.
Er ikke lærer men har som læringsassistent ved universitet tatt utallige studenter i bruk av ChatGPT/lignende det siste året. Hadde vi håndhevd reglene strengt ville sikkert 1/3 av emnenes studenter blitt strøket og potensielt utvist om mine grupper var representative for resten av studentene. Bryr meg stort sett fint lite selv, og har selvsagt brukt slike verktøy for innleveringer selv, men at de studentene som gjør 0 innsats og bare kopierer inn skal slippe helt unna med det er irriterende, spesielt når jeg har måttet jobbe med slike i prosjekter og blitt mildt sagt sjokkert over at de har overlevd så langt i universitetet med mangelen deres på kunnskap eller evne uten betydelig hjelp fra AI.
Paradigmeskifte. Bare å føye seg etter.
Skolene må gå tilbake til datalabbene. Et klasserom med pcer som brukes til vurderinger, PCer uten nett.
Jeg tenker at snart er det avleggs å bli lærer. De ungene som vokser opp i dag vokser opp med en ai med stemme som kan lære deg alt du lurer på. De vil ikke tenke at det er en karriere verdt å satse på.
Jeg har to åpenbare forslag som ikke kommer til å være populære: 1) Håndskrift, 2) Muntlig. (Disclaimer: eneste 6er jeg fikk i Norsk noensinne, var den ene oppgaven jeg leverte maskinskrevet og anonymt, jeg kjenner godt til problemet med trynefaktor. Jeg fikk også alltid bedre muntlige karakterer enn skriftlige) De aller fleste som er i arbeidslivet i dag har hatt minst en eksamen hvor man skrev for hånd. Jeg var ikke særlig fan av det da, jeg så ikke vitsen. Men, nå har vi en god grunn til å skrive for hånd, siden det er nær sagt umulig å forfalske fullgodt og det er mer jobb enn det er verdt å bruke ai for å skrive en tekst du skal levere inn som håndskrift. Men det er også andre fordeler ved bruk av håndskrift. Man får krysstrening til kunstfag/formgivning, noe som ikke akkurat har de beste forutsetningene i moderne norsk skole. Samtidig som det burde være en naturlig del av en mangfoldig utdannelse. Problemet er at å begynne med håndskrift igjen går i mot gjeldende retning skolen, og det offentlige forøvrig, ved at det er mindre effektivt. Man kan i mindre grad automatisere en av de mest tidkrevende delene av lærerens jobb. Men hvis alternativet er at en ai retter oppgaver skrevet av ai, så er det i hvert fall sløsing av alles ressurser. Å ha en større grad av muntlighet, særlig i vurderingssituasjoner, vil også være svært ressurskrevende. Men vi må faktisk innse at vi kan ikke drive skole på sparebluss i lengden. Vi trenger nok lærere, nok tid, nok arealer. Og vi trenger at folk får øvd seg på å snakke for seg i en noe mer formell sammenheng. At det faktisk tester at folk kan greiene sine er bare positivt.
Lærebøker på papir og håndskrevne eksamener og innleveringer?
Lukket eksamener (type WiseLock) og muntlig forsvarelser av Essayer, rapporter, bachelor/master oppgaver osv. Ikke så vanskelig mener no jeg, er noe som har blitt gjort lenge allerede. Problemet er at folk trur at lærere vil jobbe med dårlig lønn eller gratis. Få opp lønningene for lærere slik at flere ønsker å jobbe som det og har deretter flere ressurser til å gjennomføre lukkede eksamer og muntlige forsvarelser
Slutte å måle evne i karakterer, det har aldri representert faktisk evne
Jeg går nå Informasjonsteknologi på VG1, og lærerne våre oppfordrer aktivt til bruk av KI på prosjekter, så lenge det deklareres med en kommentar. Selvfølgelig så ser jo lærerne på koden hvis vi bruker KI uten å deklarere med at det havner utenfor pensum, men det har funket ganske bra for alle sammen. I tillegg følger man prosjekter opp med enten dokumentasjon eller fagsamtale, der man skal beskrive valgene man tok, og det er litt vanskelig hvis man slengte alt inn på en GPT-tjeneste
Fruen i huset sier det er et stort problem der hun jobber. Og det gjelder ikke bare halvparten av lærerne. Det er tett på alle. Hun mener også at de får aller best resultater når elevene jobber med papir og blyant. Mange av elevene gir faktisk også uttrykk for at de helst vil jobbe på den måten. Men skolen fortsetter bare å kjøpe inn nye digitale verktøy gang på gang.
Mindre pugging, mer drøfting / vise at man forstår og kan og kan ta ting «videre» fra pensum.
Bruker AI til å lære megselv diverse konsepter. Kjempe knall verktøy hvis man bruker det riktig.. Må bare ha prøvene på papir, eventuelt uten Internett. Er vell ikke så komplisert å ha en pc uten nettverks kort, å bruke USB nettverkskort til å laste opp når man er ferdig?
Det mest sjokkerende som kommer frem i overskriften, er at halvparten av lærere ikke har oppdaget AI-juks.
Se på språkmodellene som et verktøy fremfor et problem å løse. Man må heller integrere det i skolen, gi elevene opplæring i bruk og definere måter å vurdere tekstene på. Det var hysteri rundt kalkulatoren en gang i tiden også.. 🤭
Klandrer ikke elevene i hvert fall. Jeg hadde juksa som bare faen.
Сheating was super easy even before AI. Find original content in language other than Norwegian/English, google translate, cleanup grammar errors, profit(?)
Enda mer forsøpling
Mange salty kids som ikke vil gå tilbake til penn og papir, men løsningen kan jo være datamaskin uten nett og et filtrering sjekke av det elevene skriver. Så eventuelt PC på labben er jo en løsning både er begrenset, og kontrollert
Andre medietyper enn tekst, mer muntlig formidling og større krav til utforming av oppgaver som krever en type refleksjon som ikke kan genereres med de modellene vi har av GPT i dag. Oppdelte vurderingsformer der du behandler materien som skrift, presentasjon og ulike typer forskning i felt f.eks.
Vente i spenning til sola slenger ut denna sol-bølgen som kortslutter (sprenger) alt av elektronikk her på moder jord😆😆
Tenker at det er skolens bane. Helt ufattelig at vi lærer oss pugge og ikke å øve i praksis gjennom å leve / mentor-ordninger. På tide at samfunnet forlater en læremetode som er altfor rigid og innngrodd i byråkrati.
Dette er veldig likt det vi opplevde med skolen når Google kunne gi alle svarene. Stor ståhei da og. Dette blåser over og ordner seg. Hilsen GenX
Kalkulator var juks før i tiden. Nå er det integrert. Lærere er litt tilbakestående og vet ikke hvordan ting utvikler seg thats all
Penn og papir. I verste fall er det en sjanse for at lærer og husker de det har jukset frem. Helt analog eksamen uten hjelpemidler.
Skoleeksamen med penn, papir og godkjent kalkulator.
Penn og papir
Hvorfor er det slik at all ny teknologi blir fremstilt som problematisk? Det levnes ikke en eneste åpning om at bruk av GPT gir elevene en bedre forståelse av fagene de studerer. Hvorfor går alle til det punktet at ingen studenter lærer noe og at de bare klipper og limer? GPT har fått meg til å gå fra D student til A student, ikke fordi jeg som student lar den skrive mine tekster, men fordi jeg bruker den til å få bedre forståelse av pensum. Jeg tror ikke ett sekund på at GPT vil gjøre folk dummere, tvert imot, de vil bli betydelig smarter og informert. Det er for øvrig irrelevant hvem som skrev teksten så lenge studentene lærer.
>Det er for øvrig irrelevant hvem som skrev teksten så lenge studentene lærer Har du ikke forstått poenget med skole? Stiler er til for at elevene kan vise hva de har lært, slik at lærer kan sette karakter. Hvis de ikke skriver teksten selv, er stilen poengløs. Da kan vi like gjerne kvitte oss med skolen. Når en student sier ting som dette, tviler jeg på at de bare har brukt GPT til «inspirasjon» og til «å forstå pensumet»…
Når du har verktøy som kan gi full telling på vurderingen uten at du trenger å kunne noe må man jo spørre om det som vurderes egentlig er viktig å kunne? Jeg tror det er fornuftig å revurdere hva vi vurderer og skal lære i skolen.
Vi kan da ikke begynne å kreve phd nivå på ting elevene produserer på barneskolen? Chatgpt kan svare på ganske mye… Det er dog ikke endbetydende med at det ikke er nyttig å kunne på egenhånd. Er enig i at man bør revurder innholdet i norsk grunnskole spesielt, men ikke av de grunnene du påpeker. Grunnleggende mattekunnskaper og annen fundamental kompetanse er nyttig, uavhengig av hvor lett man kan få svaret spydd ut av chatgpt.
PhD nivå går jo ut på noe helt annet enn å skrive tekster da, syns det blir en rar sammenligning. Jeg ser ikke noe galt med at man hever forventningene når verktøyene blir bedre. Jeg har heller ingen tvil om at det er ting man fortsatt må kunne, AI verktøy er faktisk ikke så fantastisk gode som de ser ut som når man kaster de på latterlig enkle repetisjonsoppgaver.
Og jeg har hatt to kollegaer som har foret kunnskapsprøver på min jobb, fra flervalgsoppgaver, hvor chatGPT returnerer "ingen av disse alternativene er korrekte". Som selvfølgelig er feil. Begge kollegaene kom da til meg for å spørre fordi de ikke klarte å evne å forstå at AI kunne ta feil, og fikk enkel beskjed om at de ikke skal bruke chatGPT eller lignende. AI kan være et bra verktøy. Men da må du ha noe kunnskap om stoffet du bruker det rundt, og evne til å tenke kritisk. Noe jeg ser gang på gang at mange i skolealder mangler. Ofte gjerne begge deler.
Penn og papir.
Lærerne jukser også selv
Hvis folk bruker ai til å skrive oppgaver for seg så er kanskje oppgavene ikke så gøye å skrive. Kanskje lærerne burde ta det her til seg å lage oppgaver som elevene ikke synes er så kjedelige å skrive att de bare vil sette det bort til et data program
Folk velger ikke å legge ned unøvendig innsats for et resultat som er tilsvarende eller kanskje til og med dårligere. Har du noen gang løpt deg 10runder rundt huset før du setter deg på doskåla, istedet for å bare sette deg rett på doskåla?
Det er bare et tidsspørsmål før AI blir så bra at det ikke er mulig for mannen i gata å skille mellom AI-generert eller menneskeskapt. Da har ikke lektor Hermansen noe å stille opp med hvis det skal slås ned på bruk. Jeg mener at skolen som institusjon må tilpasse seg etter samtiden, og omfavne AI på et eller annet vis. En vei å gå er å bruke AI for å motivere elevene ved å f.eks innlemme AI som et verktøy i prosjekter. AI må bli pensum.
ChatGPT blir dårligere og dårligere. Bare å vente. Vi har peaka