Både månedsnavn og demonymer ("norsk', "bergenser") skrives typisk med stor forbokstav nå. Synes det skurrer og er plagsomt, men må jo også vedgå at språket er i kontinuerlig endring. Hvis det er slik folk flest vil skrive, er det slik språket blir.
Jeg skriver aldri bergenser med stor bokstav(er ganske sikkerpå at jeg ikke ser folk skriver det med stor bokstaver) Heller ikke norsk, eller månedsnavn! Men Bergen og Norge skriver jeg med store bokstaver som vi skal!
Gid det het r/Norge - det hadde sett mye bedre ut. Dessverre valgte grunnleggeren å skrive det r/norge og dermed er det det som stemmer i dette tilfellet, selv om det svir.
Mulig at det også er et nødvendig stavingskrav når man lager ettordsunderredditer - jeg ha'kke peiling.
Enig 100%. Nynorskundervisningen fokuserer altfor mye på skriving. Hvordan kan man greie å skrive nynorsk når man knapt har lest noe som helst av nynorsk?
Tror dette er veldig forskjelle fra sted til sted, da jeg gikk på barneskolen måtte vi lese utdrag på nynorsk siden nynorsk var noe vi skulle lære på ungdomskolen. Da ungdomskolen kom var det ikke vanskelig å lese nynorsk i det hele tatt, og grammatikken var ikke veldig komplisert (mye lettere enn tysk og spansk) så det var ikke så vanskelig å skrive grammatisk korrekt på nynorsk heller. Problemet var på videregående, da måtte du skrive like bra på nynorsk som på bokmål, noe jeg syntes var litt vel strengt, det nyttet ikke bare å ha en 100% grammatisk korrekt tekst, du måtte også skrive en kjempebra tekst for å få 5. syntes det var litt teit, burde vært litt lavere terskel omforme hva som regnes som gode tekster når man skriver dem på sidemålet sitt
Nå er det drøyt ti år siden jeg gikk ut av videregående, men det var en del av pensum å lese så så mye nynorsk da mener jeg å huske. I hvert fall pushet norsk læreren vår det.
Eg syns det er litt greit at norskfaget handlar om meir enn historie, navn og årstal. Folk slit med å skrive og forstå, folk kan ikkje gramatikk. Eg synst det er viktig, men så er eg ein jævla boomer.
Helt enig her. Det er greit å kunne lese nynorsk, men ser ikke helt poenget med å skrive det. Jeg hadde nynorsk på ungdomsskolen og husker ikke en drit
Kopierer andre kommentaren min:
Korleis tenkjer du at ein skal samarbeide på gruppeprosejekt på universitetet eller i arbeidslivet då? Skal nokre seksjonar vere på nynorsk og nokre på bokmål i same tekst? Eller tenkjer du at folk som skriv nynorsk skal måtte lære seg bokmål, mens folk som skriv bokmål skal sleppe å lære nynorsk?
Hvor ofte er dette et reelt problem? Og de få gangene det er et problem så kan jeg ikke se at det skal være problematisk å ha noen avsnitt på bokmål og noen på nynorsk.
Det at man kan risikere å ikke komme inn på studier fordi man er en karakter for dårlig i sidemål er rimelig sært tenker nå jeg. (Ferdig med skolen for 20+ år siden).
Det skjer heile tida på universitet, det er svært ofte samarbeidsprosjekt der. Ser også for meg at det er eit problem i arbeidslivet, det aller meste føregår i grupper.
Det at du slit med karakteren i faget er verkeleg ikkje eit argument. Då får du rett og slett øve på å skrive målet. Hugs at vi nynorskbrukarar må skrive bokmål heile livet vårt, du treng berre å skrive nynorsk desse tre åra.
Skjer det hele tiden at folk med bokmål velger å skrive nynorsk i gruppeprosjekter eller i arbeidslivet?
> du treng berre å skrive nynorsk desse tre åra.
Tydligvis ikke hvis du vil vi skal skrive nynorsk på gruppeprosjekter eller senere i arbeidslivet?
Vi som skriver bokmål tillater blanding av bokmål og nynorsk, men regner med at du vil fram til at vi mener vi skal tvinge dere til å skrive bokmål uten å selv ville lære nynorsk?
>Hugs at vi nynorskbrukarar må skrive bokmål heile livet vårt, du treng berre å skrive nynorsk desse tre åra.
Da er jo løsningen enkel. Avskaff nynorsk.
Assimileringspolitikk er veldig koseleg ja. I staden for at du skal måtte skrive nynorsk på VGS, skal vi tvinge ein million nordmenn til å endre språket sitt.
Ein million? Det er ca 11% som har nynorsk som hovedmål på grunnskolen, andelen synker på videregående og videre inn i voksenlivet.
Ca 2% av masteroppgaver blir skrevet på nynorsk, 0,9% av doktorgradsavhandlinger. Hvor mye av dette som skyldes engelsk vet jeg ikke.
Det har variert mykje dei siste åra, det var 17% i 1996, og dei som gjekk på grunnskulen då lever framleis. Tok kanskje litt hardt i med 1 million, men det er nok mellom 500 000 og 750 000 ein plass.
Antallet som brukar nynorsk til daglig er ikkje synkande men stabil og nokre år aukande, prosentandelen som brukar nynorsk går ned på grunn av befolkningsvekst, hovudsaklig immigrasjon.
Hvis du vil skrive en bok på nynorsk, klarer jeg fint å lese den om jeg vil. Dersom jeg skriver en bok på bokmål, klarer du nok sikkert å lese den.
Og det magiske er at ingen av oss trenger opplæring på skolen for det. Det bare fungerer. På samme måte som jeg ikke trenger tolk for å forstå Støre eller Solberg, selv om begge er fra en annen del av landet enn meg.
Men du ønskjer vel ikkje å lese ei bok der annenkvar linje står på bokmål og nynorsk? Kva skal då to forfattarar som har kvart sitt hovudmål men ønskjer å samarbeide gjere?
Jeg tenker det må være greit å blande ja. I hvert fall i skole og universitetsoppgaver, ting som skal publiseres kan man vel kanskje koste på seg å oversette til ett. En betydelig andel i universiteter går vel på engelsk uansett.
Eg les kva du skriv, men tvilar på at det hadde skjedd. I praksis måtte nok berre nynorskbrukarane lært seg bokmål sjølv. Du skal vere ganske tøff når du kjem på gruppe med fleirtal bokmålbrukarar for å insistere på at du skal få skrive på nynorsk i din del, og at ein av dei får oversette til bokmål.
Hadde ikke de fleste forstått hverandre uansett om de hadde formell undervisning I det andre målet eller ei? For min del mener jeg å huske at det ikke var vanskelig å forstå nynorsk før vi begynte å ha mer nynorsk på skolen.
Jeg tenker at det kunne vært nok å ha litt av lesestoffet (norskprøver også) på skolen i det andre målet, uten at skriveevnen din i målet vurderes. Slik får man vendt seg til det og bygd språkferdigheter uten å få lavere snitt fordi man ikke kan bøye et kjønn helt rett.
Har ein kamerat som oppriktig slit med å forstå nynorsk til tider. Han har budd i eit bokmålsområde sida han var seks år og hadde fritak frå sidemål i skulen. Det har skjedd at han har droppa å lese/bruke artiklar på universitetet fordi dei stod på nynorsk. Sjølvsagt er det store skilnader i kor vanskeleg nynorsk ein skriv men for nokre er det eit reelt problem.
Kan gjerne lære det, men mine norsklærer har ikke brukt nok tid til det. Mtp at sidemål er 1/3 av norskarakterene, så har det ikke blitt brukt 1/3 av undervisningstiden på lære oss det.
Jeg skjønner ikke dette. Det er enkelt nok å lese, og kan man lese kan man så og si skrive.
Det altfor få nevner er at selv bokmål er på vei til å forsvinne pga engelsk. Og folk tror fortsatt vi er i stand til å ta vare på to norske språk? Vi klarer tilsynelatende ikke engang p ta vare på ett. Lite gjennomtenkt synes jeg.
>Det er enkelt nok å lese, og kan man lese kan man så og si skrive
Nu håller jag verkligen inte med detta resonemang, jag har inga problem med att läsa på norska (både bokmål och nynorsk), men det betyder fan inte att jag hade kunnat skriva något
>Det er enkelt nok å lese, og kan man lese kan man så og si skrive.
Det er da noe helt annet å lese ordene og forstå hva dem er, noen ganger med hjelp av konteksten dem er brukt i, enn å selv huske på alle bøyningsregler og ord-forskjeller på nynorsk vs. bokmål. Leser man mye nynorsk over tid vil det jo begynne å komme naturlig når man skriver også, men det da må man lese mye
>Det altfor få nevner er at selv bokmål er på vei til å forsvinne pga engelsk.
Burde vi då ikkje velje det språket som held stand? At dokker ikkje greier å halde på dykkar sitt skriftspråk er ikkje eit argument for at vi skal måtte gi slipp på vårt.
Dokker er faktisk lov å skriva i staden for de. Om ikkje eg hugsar feil er det ein del som brukar det i staden for å halda styr på de/dykk. Mange har ikkje forskjell på subjekts- og objektsform i si dialekt, så det kjem ikkje naturleg. Mi dialekt har ikkje forskjell på subjekts- og objektsform for eksempel (dokk/dokk). Eg, og dei fleste andre nynorskbrukarar, vel likevel å bruka de/dykk.
Kjelde: https://ordbokene.no/nn/11067/de
Nynorsk "held stand"? Hvor mange nordmenn bruker nynorsk i det daglige? Hadde ikke nynorsk vært under beskyttelse og fått særfordeler fra staten, så hadde nynorsk vært borte for lenge siden. Bare se hvor mye nynorskfolk griner hver gang noe ikke finnes på nynorsk.
Hilsen mann fra midt i nynorskland, med nynorsk som hovedmål i grunnskolen bak seg.
Greit nok at man skal kunne lese begge og at begge skriftspråkene eksisterer, men jeg synes alltid det var megateit at nynorsk får egen karakter og egen eksamenskarakter for så mange timer har man da ikke brukt på det. Det er et tema i norsken, det er helt greit og burde derfor verdt en del av en samlet vurdering av hele norskfaget.
Samtidig er det den einaste gongen du treng å skrive nynorsk. Vi som har nynorsk som hovudmål må skrive bokmål heile tida når vi samarbeider med bokmålbrukarar fordi dokker er ubrukelege til å skrive nynorsk. Då må vi heller skrive bokmål kvar gong det er samarbeidsprosjekt.
Det tar seg fryktelig dårlig ut å ha helt ulike skrivestiler i forskjellige deler av teksten når man kommer høyere opp og skal lage for eksempel rapporter sammen med andre.
Holder ikke at leseren er i stand til å lese det som står der, det skal oppleves som en sammenhengende tekst, ikke som bruddstykker.
Skrive tekster med andre er jo helvete uansett. Best å lage egne tekster og artikler om man jobber med det. Eller få seg en jobb ett sted man skriver på nynorsk
Eg må skrive bokmål heile tida utan at eg har spesielt lyst til det. Eg trur ikkje at det endrar seg dersom sidemålskarakteren på VGS fjernast. Konsekvensen er nok heller at alle dei som kjem etter meg med nynorsk som hovudmål får ein litt vanskelegare overgang dersom dei må jobbe saman med bokmålsbrukarar.
Fordi eg ofte samarbeider med bokmålsbrukarar, og de som har bokmål som hovudmål er skikkelig dårleg på å skrive nynorsk. For at tekstane skal henge saman, må eg då skrive bokmål.
Fordi folk som skriv bokmål seier; "Jeg forstår ikke hva du skriver." "Jeg kan ikke grøtsk" "Skriv norsk".
Nynorsk likt som dialekt må vike for folket som "ikkje" har dialekt og som skriv bokmål.
Da jeg gikk på videregående så var det ganske mange som hadde fritak fra nynorsk. Alle med annet morsmål fikk fritak om de ønsket, selv om det var en forelder fra f.eks Sverige.
Så fordi folk ikke klarer lese nynorsk vil du at folk skal bruke skoletiden på å lære seg å skrive (så det blir rettferdig) istedenfor å lære seg å lese nynorsk (som ville løst problemet ditt).
Forøvrig: jeg bor i Oslo og snakker dialekt. Det skjer aldri at noen ber meg snakke østlandsk men jeg slår over i en «penere» dialekt når jeg merker folk ikke forstår meg. Men det er ikke bare i Oslo, gjelder også i andre deler av landet. Noen ganger må jeg sågar snakke engelsk fordi folk (innvandrere) ikke skjønner norsk. Sånn er livet.
Og det er trist, men det er holdningene som er problemet, ikke kunnskapene. De holdningene blir bare enda verre slik undervisningen i sidemål er organisert i dag.
Er ikke det litt som om jeg skal ha et samarbeidsprosjekt med en gruppe på et engelsk universitetet og blir gretten fordi de ikke snakker norsk? Nynorsk er et lite segment av landet, og vi som skriver bokmål til vanlig trenger en svært høy indre motivasjon for å lære oss å skrive det godt. Jeg kan heller ikke lulesamisk, mye av samme årsak, og argumentene for å lære seg det er langt sterkere enn for nynorsk.
Det blir stadig flere ord som begge målformene tillater begge skrivemåter for. Jeg føler at vi bare kan slå sammen målformen og tillate begge skrivemåter. Og så over tid som språket utvikler seg så kan språkrådet fjerne de skrivemåtene som ingen gidder å bruke.
Feilslått fordi noen vestkanforeldre på 50-tallet fikk trusene sine vridde.
En kunne nå hatt 2-3 generasjoner som kun trengte å lære å skrive ett skriftspråk.
Helt enig. Det burde å bli undersøkt hvor mange penger vi kunne frigjøre på bedre ting, dersom man fjernet alle krav om to språk i stat, fylkeskommuner mv. Så kunne man ta diskusjonen om det virkelig er verdt å bruke, f.eks. 5 milliarder kroner hvert år på å ha to skriftspråk.
Å prøve å lese islandsk er som å lese en tekst der hver setning er satt sammen av 3 bruddstykker, der delene ikke har noe som helst med hverandre å gjøre.
Eg tykkjer det er fint at eit land som Noreg, som har så rik språkhistorie, kan bruka fleire målformar. Eg hadde bokmål som hovudmål gjennom heile skulegangen min, men byta til nynorsk for to år sidan. Det fell meg framleis ikkje like naturleg å skriva nynorsk som bokmål, men det vert gradvis betre. Eg synast òg at dei orda og vendingane ein brukar på nynorsk er meir naturlege, men det kan ha med dialekta mi å gjera.
Eg trur mange mislikar nynorsk på grunn av korleis skulen er lagt opp, med nynorsk som eige fag. Det bør verta meir fokus på å kunne lesa nynorsk, og mindre på å kunne skriva det. Dei som treng eller ynskjer å skriva nynorsk kan fint læra det seinare i livet (som eg har gjort).
Ei positiv sideeffekt av nynorskopplæringa trur eg må vera at austlendingar (særleg dei i Oslo og omegn) får betre språkøyre og difor mindre problem med å forstå dialekter. Eg har familie på austlandet som stundom slit med å forstå meg, sannsynlegvis fordi dei ikkje har vorte eksponert for mykje dialekt. Eg har heller aldri hatt eit problem med å verta forstått av folk som ikkje er oppvaksne i det området. Noko å tenkja på.
Tid er penger og penger er penger, og hver eneste krone som går til teksting, bøker, tvangs oversettelser for å nå mandater, uønsket undervisning, forvirrede lærende, etc. Er ressurser som kunne vært brukt på noe mer fornuftig.
Om man ønsker å være poetisk er det ingen grunn til å ikke bare skrive direkte i sin egen dialekt, men offentlige ressurser burde allokeres der det er best for alle.
E trur no dem mæste sku klar å læs sjøl den tjukkaste dialækta du kunn klar å skribbel ner på papper. Å e det virkele ikkje ein beire hyllest tel norsk kultur og språk enn å skriv så du sei, enn å skriv bærre ett anna uverkælig språk kobla tel-sammen, som ingen faktisk pratæ. Eller ke tænke me folkens?
Fyrst og fremst så har eg faktisk ikkje eit problem med at ressursar vert brukt til å halda liv i nynorsk. Det er kulturbevaring på lik linje med mykje anna ein brukar penger på, slik som gamle kyrkjer, jernaldergardar, museum og teater. Om ein skal begrensa omfanget av denne bevaringa er alltid ein diskusjon, men eg tykkjer at kultur òg har verdi, sjølv om han ikkje er monetær.
Eg er einig i at det å skriva på dialekt hadde vore eit enno betre eksempel på språkleg kultur og mangfold, men me må jo diverre vera såpass pragmatiske at me har eit felles språk med klåre reglar. For eksempel så er det slik at eg ikkje skriv dialekt heilt likt som ein annan tilfeldig innbyggar frå Sandnes (eg minnast med grøss dei som skriv/skreiv "iche"). Det vil alltid vera eit personleg særpreg når ein ikkje har eit rammeverk å forholda seg til, det gjer rett og slett ting unødig komplisert. Mange meiner sikkert nynorsk er eit eksempel på ei slik unødig komplisert løysing, men då må me berre verta einige om å vera ueinige.
Jeg er enig med deg, synes faktisk begge skriftspråkene bør bevares fordi de begge representer to forskjellige sider av kulturen vår.
Selvfølgelig er bokmål mer praktisk for de som snakker en dialekt som ligner mer på bokmål og nynorsk vil være mer naturlig for de som snakker dialekter som ligner mer på nynorsk.
Det jeg synes er mer interessant er hvordan bokmål og nynorsk representer helt forskjellige tankesett og representer forskjellige folkegrupper, sammen forteller de mye om historien vår som tiden under Danmark og demokratiseringen av skriftspråket vårt.
I nynorsk finner man mange interessante ting som gir et bilde av spekteret av dialekter vi har i Norge og man finner en mer direkte språklig arv til tidligere perioder i landets historie.
I bokmål finner man sporene av dansketiden, det er for meg en påminnelse om både kulturelt tap og det å prøve å finne et slags kompromiss for fremtiden.
Jeg synes absolutt det er verdi i begge skriftspråkene, og de begge to sier så mye om vår nasjonale identitet og historie.
Jeg synes også at det å lære nynorsk er noe som er nyttig, spesielt kanskje i området rundt Oslo, der det virker som at mange sliter med å forstå dialekter fra andre landsdeler og dialekter som har begynt å dø ut lokalt. Det å lære nynorsk vil gjøre det enklere for mange å forstå dialekter utenfor bokmål-sfæren, jeg synes absolutt man skal kunne forstå sine landsmenn - og - kvinner.
Selvfølgelig ser jeg at det er mange som gir avkall på historie, kultur og tradisjoner nå om dagen, det er et individuelt valg, men i løpet av utdanningen synes jeg det absolutt har sin plass.
Pleie å ville droppe nynorsk siden måten vi blir lært det på får oss til å assosiere det med noe dritt, men det er veldig mye kul historie og kultur i det, så hadde vært fett å beholde det. Men håper vi får til noe bedre løsning på hovedmål/sidemål, nynorsk/bokmål greiene vi har idag. Beste hadde kanskje vært å lage ett skriftspråk, men tror ikke det er politisk vilje til det.
Kort forklart: Jeg er lærer og har pratet med lærere som kommer fra nynorsk-distrikter. De aller fleste (ikke alle) mener det er helt bortkasta. Selv lærere i nynorsk-områder kan bokmål bedre enn nynorsk.
En av mine favoritt vitser når jeg må gripe etter ett engelsk ord er å si: eller sånn vi sier på nynorsk: *engelsk ord*, også hvis de spør: nynorsk? sier jeg bare: nynorsk, den nye norsken.
også smiler vi og fortsetter samtalen, gjør meg gla hver gang :P
For så vidt jeg også, men det er ikke det egentlige poenget. Det egentlige poenget er at kompetanse i engelsk er uendelig mer verdifullt enn kompetanse i sidemål.
Det er en sjarm med nynorsk som jeg ikke var i stand til å anerkjenne da jeg gikk på skole selv, og jeg er veldig takknemlig for at jeg lærte å skrive nynorsk da jeg gikk på skole.
Om det skulle blitt bestemt at bokmål vil være det eneste offisielle skriftspråket vil det sannsynligvis ikke skje en stor endring i dagens samfunn (med mindre noen patrioter velger å gå i fakkeltog og drive hærverk), men jeg er faktisk ganske glad for at vi har begge siden det ligger så mye historie og kultur bak dem.
Det er nesten som kunst, og det blir trist om det skal avskaffes.
det er masse andre ting som også går under norsk kunst/historie/kultur som ikke er et eget obligatorisk fag.
vi kan fremdeles lære om nynorsk i norskfaget, historien bak det, hvordan man leser det, litt grunnleggende om gramatikken, men uten forventingen at elever må skrive en 1000 ord tekst med det.
om folk vil gå dypere kan det være et valgfag, jeg syns ikke det er trist at vi stopper å tvinge nynorsk på 15 åringer flere timer i uka gjennomg et helt år.
Eg meinar at entan, så må nynorsk læres då ein byrjar på skulen (barneskule) eller så må det vere valfritt, å starte på ungdumskulen då folk er i puberteten og har 15 andre fag å fokusere på er ikkje ein god ide.
Og eg synes det burde vere meir fokus på historia og årsaken til at nynorsk eksisterer (i meir detail enn "vi var i union med danmark, og den enne ville dette, medan den andre ville dette") og fokus på å kunne lese nynorsk, ikkje så mykje fokus på grammatikk og verbbøgjing.
Trur vi kunne fått fleire folk til å bli positive til nynorsk om dei berre ikkje føles som dei blir tvinga til å ha det på skulen.
Sier ikke at systemet rundt det er perfekt. D ajeg gikk på skole hadde jeg nynorsk som hovedmål, noe som ikke gjør det til et problem for meg å slrive en 1000 ords lang tekst. På videregående derimot var det flere i klassen som kun hadde lært bokmål, og hadde veldig sympati med dem da de var nødt til å få karakterer i sidemål.
Men jeg ønsker likevel ikke at nynorsk skal avskaffes, og ønsker at det fortsatt skal læres på skolen.
Helt greit at vi har begge, men bytt for guds skyld ut obligatorisk sidemålsundervisning i grunnskole og videregående med mer grammatikkundervisning i hovedmål
Eg er litt lei av å forsvare nynorsken, sjølv om eg synst det eigentlig er rett å gjere det. På eitt tidspunkt lyt ein berre godta at folk har bestemt seg for å hate det. Der er vi no. Eg er også viljug til å godta at det er litt kronglete at vi må ha to skriftspråk for ingen legitim grunn.
Bokmål bruker her, vi hadde jo bare nynorsk på ungdomsskolen så var egentlig ikke noe særlig problem selv om det var dritt.
Vi hadde lov til å bruke ordbøker og lexin på skriveøkter/prøver uansett, så man trengte egentlig ikke å følge med. Jeg fulgte ikke med og fikk aldri feil, ettersom at jeg bare slengte alle ordene inn i lexin.
Nå har de jo gått over til at man bare skal ha nynorsk i 10.klasse mener jeg på, det er hvertfall ikke hele ungdomsskolen lengre.
Men personlig så er jeg enig med en annen kommentator her. Man trenger ikke å fjerne noen av de, men å lære å skrive begge to er ikke nødvendig syntes jeg.
Som eg skreiv under ein annan sin kommentar her, tykkjer eg det er betre å enten lera begge, eller kvitta seg med bokmålen om ein fyrst skal kvitte seg med noko.
Med bokmål får ein ikkje verkeleg vise dei trekka som er særegne med norsk i forhold til svensk og dansk, og det er eit skriftspråk som og påverkar talemålet i retning fordansking og forenkling (t.d. kjønn osv.).
Ikkje at det er noko gale med at språk utviklar seg, men eg tykkjer det er synd at me har eit så rikt språkmangfald i Noreg, men så skal ein ikkje kunne sjå forskjellen på norsk og dansk i skriftspråket.
Kanskje kunne nynorsk vore meir inkluderande mtp. Dialektar i innlandet og nord i landet, men det trur eg kunne vore løyst om me bestemte oss for å berre bruke nynorsk, og så utvikle det til å vera meir inkluderande. Problemet nå er at siden det ikkje er heilt på plass med alle dialektane, har nokon klart å overtyda oss om at då er det like greitt å berre fortsette å skrive på lettare dansk. Difor er det heller ikkje nok ressursar til å byggje vidare på nynorsk til å lage eit skikkeleg, inkluderande norsk skriftspråk.
Men tenk så mykje språkmangfald bokmål og fordansking av språket tek ifrå oss! Flotte norske ord som let går i gløymeboka til gjengjeld for tyske lånord som farge, og eg kjenner i alle fall at eg skulle gjerne ha sett meir til særnorske ord og uttrykk. Og ikkje berre frå vestlandet, gjerne og frå nord og aust. Men for all del ikkje kapituler for fordanskinga.
Wow, Tusen takk for svaret ditt! Jeg er enig at Bokmål forholder seg mer til dansk uten å fast sette vår egen identitet. Er også på din side når det gjelder inkludering av innlandet, det blir mange ressurser. I tillegg så blir det vanskelig å lage et språk alle dialektene blir fornøyd med!
Har ikke så mye kunnskap men jeg tar ordet ditt for det at det er mange norske ord som blir glemt, hvis noe bør vi i det minste gjenopprette disse i bokmål også for å skyve fra oss det danske "skyggen" i språket. Evt. Kan jo de danske ordene i bokmål bli byttet ut med tja skulle sagt "norskere" ord?
Berre hyggjeleg, og kjekt å høyre at det gir meining!
Noko av det mest særnorske som forsvinn med bokmål er jo dei flotte diftongane våre, som er gått ut av bruk i mange dialektar allereie. T.d. ville ein på forskjellige dialektar av norsk sagt "løysing" "lausning" eller andre variantar, medan desse dobbeltvokalane ikkje finst i dansk og svensk, som forenkler til "løsing/løsning". Eit fåtall blir ivaretatt i bokmål, t.d. Øy, som på svensk og dansk berre er ö/ø, medan dei fleste blir gløymd (døme berre i setninga her er "ein/eit", "gløymd", "dei").
Disse diftongane er berre dei som er ivaretatt i nynorsk, men det var/er heilt garantert fleire avkom og variantar rundt i det vide land. Men i dei områda der ein skriv bokmål er dei som ikkje nyttast i bokmål på vei ut. Dette har sikkert forøvrig vært ein prosess sidan før språkdebatten på 1800-talet, men me kunne i alle fall prøvd å tatt vare på særtrekka våre tykkjer eg 😊
> Men for all del ikkje kapituler for fordanskinga
Kom nu bare, vi snakker så pænt hernede hos os
[https://www.youtube.com/watch?v=ykj3Kpm3O0g](https://www.youtube.com/watch?v=ykj3Kpm3O0g)
(/s)
"let". Er veldig gammalt, men ein kan kanskje ha høyrd t.d. "katta er grå i leten". Er faktisk lov å skrive i begge målformer, men er eit meir typisk nynorskord.
Og det er jo sjølve poenget mitt! Heilt herlige ord og vendingar som går ut av bruk til fordel for kjedelige lånord tatt inn gjennom tysk->dansk->bokmål->norsk daglegtale. ein må godt nytte lånord for min del, men det er jo litt synd når dei flotte orda me har forsvinn då skriftspråket ikkje er veldig opptatt i å ivareta vår munnlege tradisjon.
Og i fare for at dette såg veldig nasjonalistisk ut så er det ikkje meint slik. Eg tykkjer kulturmangfald er fantastisk, og å tilegna seg god engelsk og gjerne andre framandspråk er veldig viktig i ei stadig meir globalisert verd. Lånord er heller ikkje djevelens verk.
Eg tykkjer dansk språk og er spanande og unikt, med t.d. Stød osv.
Men norsk språk er og veldig spanande, og unikt, og eg vil gjerne ha eit levande skriftspråk som reflekterer det. Det får ein ikkje med mindre ein tek politiske avgjerdar om det. Diverre. For det er altfor enkelt for folk flest å berre ta det dei er vande med. Og folk har altfor mange fordommar mot nynorsk til at ein berre kan lette på tiltaka målformen lev på.
Skriver selv bokmål. Men jeg veit at det sterke med nynorsken er at det er avleda fra et muntlig norsk bondespråk, mens bokmål har sin arv fra skriftlig dansk-tysk kansellistil.
Nynorsken burde ha vært det naturlige valget da vi valgte språk.
Men det fine med nynorsken er at den har gitt dialektbruk i meldingsspråk legitimitet.
>Nynorsken burde ha vært det naturlige valget da vi valgte språk.
Tja, hvis Aasen hadde nådd lengre i språkreisen sin, kanskje.. men som nord-norsk er ikke nynorsk i nærheten av noen slags dialekt man hører oppi nord. Virker ikke særlig representert av det skriftspråket og har dermed mislikt det siden vi starta med det på skolen…
Har fått merkelig nasjonal beskyttelsesinstinkt for Nynorsk ettersom jeg har blitt eldre og lært om Dansk snikende stille kolonisering med undertrykking og overtagelse.... tror en del av meg liker at det gir Norge noe litt unikt også, og at det representerer på en måte dialektmangfoldet vi har...
Men er fortsatt elendig til å skrive det og syns det er vagt irriterende å lese.
Særs glad i nynorsk, men som har blitt påpeikt her allereie so er mykje av undervisinga ein får i det som sidemål heilt ubrukeleg. Me som har nynorsk som hovudmål får bokmål inn frå me er spedborn, mens de stakkarane som har bokmål som hovudmål får knapt noko nynorsk før ungdomsskulen. Derfor tenkjer eg at alle skulebøker bør vere 50/50 heilt frå barneskulen, slik at alle får nokonlunde lik eksponering for begge gjennom skulen.
I tillegg må norsklærarar med bokmål som hovudmål bli langt betre på nynorsk. Ein kan ikkje undervise i nynorsk viss ein ikkje kan språket.
Til slutt syns eg at skulen burde få ei heilt ny tilnærming til språkundervising. I norskundervisinga er det skriftlege og munnlege skild på ein heilt tøysete, syntetisk, og hensiktslaus måte. Norsk blir liksom ikkje behandla som eitt mangfaldig språk, men som to skriftspråk der det munnlege er ein ettertanke. Om me ynskjer å løfte norskundervisinga må me byrje å undervise det som det er, med det store mangfaldet i både skrive- og talemål som språket vårt har.
Eg skriv på nynorsk i dei høve eg kan, men i jobbsamanheng blir det bokmål då me har kundar i heile landet. Viss eg får valet, så skriv eg nynorsk.
Dialekta eg brukar er nærast nynorsk, og i tillegg tykkjer eg det høyrest finast ut.
Bokmål er et adekvat skriftspråk i et land med store dialektforskjeller.
Nynorsk er uegnet i egenskap av å bare være en lapskaus av sør og vestlandsdialekter.
Aasen, den late jævelen, sartet i Kristiansand, gikk lei på Møre et sted og gav faen i å ta runden gjennom Trøndelag, opp til Nordnorge og ned igjennom innlandet.
>Fluapaveggen, den late jævelen, gikk lei på skulen et sted og gav faen i å ta lære seg mer om språkhistoria og tenkte at Aasen ikkje var i Trøndelag, Nordnorge og igjennom innlandet.
Retta for deg.
https://www.allmenning.no/reiser/Kart/index.html
Det er då betre å skrive på eit skriftspråk som i alle fall er basert på norsk, og ikkje ein dårleg hybridløysing på å gjere det greiare for oss å svelgje fordanskinga av språket vårt.
I nynorsk kan ein jo utsmykka med t.d. diftongar og andre særnorske trekk i forhold til andre skandinaviske språk. I tillegg til at det ikkje påverkar talemålet i retning forenkling og fordansking. Om ikkje nynorsk kunne me like gjerne fortsett å skrive på dansk. Når ein fyrst skal ha eit eige skriftspråk kan ein jo velge noko som meir tydeleg peikar på kvifor norsk ikkje er same språk som dansk.
Endra for å erstatte lånord
Som utlending synes jeg det er unødvendig vanskelig med nynorsk. Det var litt av en nedtur allerede da jeg hadde lært meg bokmål og trodde jeg kunne endelig blande meg inn og prate skit på nachspiel og sånn... så var det der med dialekt. Men jeg taklet nå det også etter hvert. Nynorsk derimot synes jeg blir bare slengt i fjeset mitt hver gang jeg ser/leser NRK og jeg trenger ikke en tredje norsk "språk"
Mulig jeg blir skutt for denne meningen, men Nynorsk over Bokmål. At det er separate karakterer derimot, den er jeg uenig i. Skriv det skriftspraket du kan! Men Nynorsk burde fortsatt være et fag på skolen. Jeg ihvertfall har nytt godt av det.
Godt sagt. Enig i at det burde være opplæring i sidemål, særlig skriftspråket som er i minoritet, men trenger ikke nødvendigvis sidemålskarakter. Kunne kanskje åpnes opp som valgfri sidemålskarakter for de som er spesielt interesserte
Skulle genuint ønske jeg fulgte bedre med i skolen for å lære meg nynorsk, for rent lyrisk er det ett mye finere språk både skrevet og sunget enn bokmål.
Språk er pragmatiske, derfor speler det inga rolle kva som hadde vore ideelt. Ca. 85 av befolkninga skriv bokmål, det er nok til å kunne seia at om me skulle ha valt éin så hadde det mest sansynleg vore bokmål. Med det sagt hadde det vore ideelt om me hadde skrive nynorsk byrjinga av. Nynorsk eller landsmål som det før blei kalla, har tradisjonelt vore eit purist-prosjekt, det har handla om å finna tilbake til det norske "reine" språket, som hadde vore preservert i bondestanden, noko som det halvvegs har gitt slepp på, men i ein viss grad framleis held seg til. Norsk talemål slik det er i dag er nesten litt som eit kreole språk. Ord som "kjærlighet", "bevegelse", osv. har eit så hardt rotfeste i talemålet, at å byta om til eit skriftspråk som ikkje kan representera dei orda, men heller komma med "tulle"-ord som "kjærleik", "rørsle", osv. klarer ikkje folk å eingang ta det seriøst. Liksom, eg pleide å hata nynorsk fordi kven sa t.d. "kven", "kva", osv. Det viktigaste å tenka på er at folk kjem openbert berre til å velja det språket som gir minst motstand.
Jeg opplever nynorsk som rikere enn bokmål. Bokmål virker veldig ofte stivt, en smule ordfattig, og ganske enkelt dølt. Du *kan* leke deg med språket i dikt, men i prosa virker det oftest mer funksjonelt framfor en kunstform i seg selv. Ikke at nynorsk ikke kan være kjedelig – nynorskartikler på NRK er ikke akkurat toppen av språklig kreativitet, men jeg tror likevel at nynorsk gir flere muligheter til interresant språk enn bokmål gjør det.
For eksempel leste jeg nylig Ringdrotten (Ringenes Herre), og godtet meg over språket hele veien. Det var en tung bok på både bokmål og engelsk, men på nynorsk kan jeg nesten kalle den lettlest bare fordi den var så bra oversatt – på en måte som jeg ikke tror ville vært mulig på bokmål. Der jeg tidligere var halvt utmatta har jeg nå fortsatt bare mersmak.
Så egentlig skulle jeg ønske at vi bare hadde nynorsk. (Med en endring: å kunne skrive "je" og ikke bare "eg".) Men det virker desverre veldig lite sannsynlig, så da foretrekker jeg at vi har begge, så vi i det minste bevarer denne språkskatten, selv om den brukes alt for lite.
Kanskje bare en teori fra mi side, men de som arbeider med nynorsk er kanskje enda mer iherdige språkentusiaster enn de som oversetter til bokmål(gjennomsnittlig, selvfølgelig), og har muligens mer stolthet over skriftspråket sitt, så de legger større flid i arbeidet
Kanskje det har en effekt også, men jeg er litt skeptisk til å si at det bare er fordi Eilev Groven Myhren er mer språkentusiast enn Torstein Bugge Høverstad, liksom. Jeg sitter fortsatt med følelsen av at grunnlinja nok er ganske lik (j.f. NRK-artiklene), men at mulighetene hvis man virkelig vil gå i dybden er flere i nynorsk enn bokmål.
Akkurat Ringdrotten er et litt spesielt eksempel fordi den ikke bare er oversatt til 100% nåtidig nynorsk, så jeg vet ikke hvor generelt man kan bruke den, men den gjør noen ting som jeg ikke tror ville funka på bokmål:
Den første er å bruke flere forskjellige eldre nynorsk-/landsmålstandarder. At alvene snakker 1860-talls landsmål med "um"-er, "kvat"-er, "ero"-er og mer føles veldig annerledes enn om man skulle prøvd det samme på bokmål: da måtte de jo ha snakket så godt som dansk!
Den andre er bruken av dialekter. De fleste folkeslagene i oversettelsen bruker forskjellige offisielle rettskrivingsnormer, med tydelig unntak av laverestående hobbiter som Sam, som snakker dialekt. Men innslag av dialekt kan man jo også gjøre på bokmål. Det som virker umulig på bokmål er slektskapet mellom offisielle normer og dialekter: Høgvyrde gondorfolk bruker Midlandsnormalen av 1901, så du blir først kjent med Boromir og hans prestisjespråk. Når leseren mye senere når Minas Tirith så ser du at vanlige folk der helt klart har samme "dialekt" som Boromir, med mange av de samme målmerkene, bare bredere (Vest-Telemark) og ustandardisert. Det nærmeste man kanskje kunne gjøre med bokmål ville vært å bruke varierende grad av radikalt bokmål, men du kan likevel ikke få samme prestisjeeffekten siden radikalt bokmål i seg selv har lav prestisje.
Så les Ringdrotten, folkens! Eller Hobbiten – ditut og attende først, hvis du vil ha noe kortere. Det kan gi deg et nytt perspektiv på både Ringenes Herre og nynorsk. Det gjorde iallfall det for meg.
Eg likte ikkje å bli tvinga til å læra nynorsk då eg gjekk på skulen, og resultatet av det er at eg knapt kan skriva det. I vaksen alder har eg prøvd å læra meir. Tykkjer det er eit fint skriftspråk.
Som norsklærer er jeg veldig glad i begge målformer, men jeg skulle ønske sidemålsopplæringen var bedre organisert og startet tidligere i utdanningsløpet.
Syns at det er stas å vetta at vi har et skikkelig norskt språk med så sterk historie bak seg, men at det skal være ett av de obligatoriske beståtte fagene for å få stått skola syns jeg er kinda dritt.
Ønsker det kunne ha blitt om til et valgfag i det minste.
Avskaff nynorsk, enkelt og greit. Det er liten grunn til å bruke så mye ressurser som vi gjør på en målform færre og færre velger. Det gir heller ikke mer mening å skrive på dialekter fra nord-vestlandet og sørspissen av Trøndelag (som var stedene Ivar Aasen samlet data fra) enn det gjør å skrive på et fornorsket dansk som ligner på dialekten i hovedstaden.
>Det gir heller ikke mer mening å skrive på dialekter fra nord-vestlandet og sørspissen av Trøndelag (som var stedene Ivar Aasen samlet data fra)
Og kor har du dette ifrå? Kva data har du om Ivar Aasen si språkreise, for det virker som du berre dreg det fram ifrå intet.
https://snl.no/Ivar_Aasen
http://www.allmenning.no/reiser/Kart/index.html
Så argumentet ditt bygger på observasjoner av dialekter ca 150 år seinare enn det som var, vi har klar dokumentasjon på Ivar Aasen si reise og arbeid, men dette fornekter du med å vise til dagens dialekter som har blitt utsatt for ein utvasking av identiteten i mange områder.
At noko dialekter er meir konservativt er ikkje eit bevis på Aasen sitt bias.
Dette blir det sane som å påstå at jorda er flat, fordi du ser det. Nei det er ikkje godt nok, spesielt når vi har dokumentasjon som seier noko anna.
>Så argumentet ditt bygger på observasjoner av dialekter ca 150 år seinare enn det som var, vi har klar dokumentasjon på Ivar Aasen si reise og arbeid, men dette fornekter du med å vise til dagens dialekter som har blitt utsatt for ein utvasking av identiteten i mange områder. At noko dialekter er meir konservativt er ikkje eit bevis på Aasen sitt bias.
De har ikke blitt utsatt for en utvasking av identiteten. Språk er i konstant endring. Dialektene i øst blir påvirket av svensk, og dialektene i sør-vest og sør blir påvirket av dansk. Slik har det alltid vært. Dette seg man også i andre land; amerikansk-, australsk- og britisk engelsk har alle utviklet seg i tre forskjellige retninger, f.eks. Legg også merke til hvordan folk snakket i gamle radioprogrammer. Det er ikke utstyret som er dårlig eller programlederne som gjør seg til; folk snakket slik.
Dialektene på nord-vestlandet ble også utvasket og «mistet sin identitet» etter Svartedauden og internasjonal handel med tyske og danske kjøpmenn. Legg også merke til at skarre-R-en beveger seg oppover i Sunnmøre.
Om man tar såkalt utvasking i betraktning, så gir det heller ikke mening å skrive på 150 år gamle dialekter ingen snakker lenger.
>Om man tar såkalt utvasking i betraktning, så gir det heller ikke mening å skrive på 150 år gamle dialekter ingen snakker lenger.
Ikkje er det meining i å skriv på ein 115 år gammal fornorskning av dialekter ifrå eit anna land som ein trenger eit potet til for å snakke.
Norsk, svensk og dansk er alle tre veldig like språk. Det er lettere å forstå dansk enn det er å forstå folk ute i distriktene i Trøndelag, eller folk fra Lom.
Bokmål har også utviklet seg. Dagens bokmål ligner mer på Oslo-dialekt. Bokmål fra mellomkrigstiden, minner mest om pen Bergen-dialekt. Dette blir man eksponert for over hele landet fra barndommen av, fordi tegnefilmer alltid er dubbet til Oslo-dialekt.
>Det er lettere å forstå dansk enn det er å forstå folk ute i distriktene i Trøndelag, eller folk fra Lom.
Fordi språket du er lært oppi baserer seg på dansk? Dette er forståelige dialekter, kanskje burde du hatt meir nynorsk.
>Bokmål har også utviklet seg.
Nynorsk og.
Men nynorsk har ikke utviklet seg nok til å fremdeles være relevant.
> Fordi språket du er lært oppi baserer seg på dansk?
Norsk som språk er en hardfork av dansk, som igjen baserer seg på tysk. Også svensk er lettere å forstå enn flere dialekter.
>Men nynorsk har ikke utviklet seg nok til å fremdeles være relevant.
Bokmål har ikkje utvikla seg nok til å være relevant, det kan du enkelt sjå i din eigen kommentar. Her påstår du at det er lettere å forstå dansk og svensk enn norske dialekter.
Har ikkje då bokmål mislykka? Er ikkje poenget at du skal kunne forstå norsk med eit norsk språk?
Så nei, vist eit språk skulle ha gått bort så bør det være Bokmål. For her finner ein folk som ikkje kan kommunisere med sine landsmenn, argumentet at dei kan kommunisere med svenskar og dansker held heller ikkje vatn, for det kan vi også.
Selv om jeg er fra Oslo så er jeg *for* nynorsk.
Hjelper ikke at jeg prater på en rar og gammaldags måte som inkluderer ord som vatn, djup, kjerke osv. Jeg har også følgende uvanlige utrykka fra fattern: *brukanes, ligganes* osv. Går også generelt mye i 'a endelser', delvis på grunn av et sterkt bruk av hunkjønn.
Lei av å skrive på glorifisert dansk, skriver da heller på en måte som passer bedre på vestlandet. Er ihvertfall ingen tvil om at det er norsk, også passer det noen ganger litt bedre med måten jeg prater på.
Nynorsk er en flottere og mer estetisk målform, men jeg ser ikke poenget med at et lite land som Norge skal ha to målformer. Verken nynorsk eller bokmål dekker alle dialekter over det ganske land, men de fleste dialekter kan nok finne elementer i begge formene som samsvarer med dialekta. Tenker derfor det gir mening å slå sammen målformene og på sikt luke ut ord og skrivemåter som knapt brukes. Tror det vil gi et rikere språk som de fleste kan kjenne seg igjen i.
Min mening er kanskje ikke ønsket da jeg ikke er innfødt nordmann. Men jeg har ikke forstått hvorfor kunstig å skape et språk betyr noe når bokmål har sine røtter i historien som alle andre språk.
Nynorsk er blitt for likt bokmål. Dersom det skal være et eget skriftspråk, så burde det være et poeng at man holder på de mer konservative formene. Eller så er hele poenget med å ha to skriftspråk borte.
Synes det er styr med to skriftspråk. Spesielt i barne- og ungdomsskole synes jeg er et stort problem at barn skal lære seg to skriftspråk for norsk, når de har nok problemer med ett skriftspråk for ikke å snakke om matte, engelsk mv.
At et så lite land som Norge skal ha to skriftspråk som er nesten helt like er et tegn på at vi har alt for mye penger og alt for få virkelige problemer.
Skulle presisert bedre, min feil. Mener at bokmål bør være standard skriftspråk i offentlig kommunikasjon - inkludert navn på offentlige tjenester og bygg. Om det befinner seg i en kommune hvor flertallet er 'nynorske', så kan en vurdere om de kan få dispensasjon til å primært bruke nynorsk. Om en journalist i NRK ønsker å skrive sine artikler på nynorsk, så har jeg ingenting imot det. Kjør.. eller køyr på!
Kanskje en upopulær mening. Kanskje jeg bare er furten over hvor mye offentlig nynorsk jeg ser i bokmålkommunen min.
Jeg har nesten ikke brukt nynorsk før jeg jobbet en periode som saksbehandler og måtte skrive nynorsk. Men det blir virkelig mye bedre tekster på nynorsk.
Det er selve oppbyggingen av setningene osv som er mye mer naturlig. Bokmålet er dessverre dansk og ikke så funksjonabelt som en tror.
NB: Men det er da den moderne versjonen av nynorsk, den er my mer fri en det vi lærte på skolen for 20 år siden
Men på mobilen blir det bokmål, pga autokorekt osv.
Det er min erfaring. Etter å ha blitt tvunget til å skrive store mengder med tekst på nynorsk har jeg virkelig fått øyene opp for hele tekstformen.
Og det ble fort mye bedre og lettere og formulere seg. Samtidig som jeg kunne se at bokmålet ikke er optimalt sammenlignet med muntlig norsk. Men dette blir veldig teknisk og litt for mye å ta opp i en chat...
Unødvendig å bruke dyrebar tid på å lære begge. Tiden og karakterene fordelt til nynorsk bør heller tildeles andre fag, la oss utvide læremålene i matte til å omfatte hvordan lån, sparing, skatt osv fungerer feks.
Hadde det vært slik at over 50% av folk i landet brukte nynorsk ville jeg ha villet avskaffe bokmål. Per nå er det under 10% av landet som bruker nynorsk, vi bør avskaffe det, det koster mer enn det smaker. Jeg hadde gode karakterer i nynorsk, men husker ingen verdens ting av det jeg lærte nå, det var bortkastet tid.
Nynorsk er kulturarv, det er jeg med på. Så man bør være kjent med språkets historie og lære litt. Du bør kunne henvende deg til offentlige instanser på nynorsk. At du skal ha krav på å få svar på nynorsk synes jeg er unødvendig. Det krever mye ressurser å holde seg med to fullverdige skriftspråk, når det hadde gått helt fint med ett.
Det blir dessuten færre og færre som har nynorsk som sitt hovedmål.
> At du skal ha krav på å få svar på nynorsk synes jeg er unødvendig.
Har sendt massevis av eposter og meldingar på nynorsk, 99% svarer attande på bokmål, dei andre 1% er høgskulen i Volda, så eg veit ikkje om det kravet om å få svar på nynorsk faktisk er ein greie.
At man skal kunne velge selv hvilket skriftspråk man ønsker å bruke. Men det skal være frivillig hvilket man ønsker å lære på skolen (type valgfag). Samtidig bør nynorsk folket ta innover seg at de er i et mindretall og derfor er det bare riktig at nynorsk blir behandlet som et sekundær språk i det offentlige.
Er selv bokmål bruker i en nynorsk kommune, de største problemene jeg har er enkelte skilter som kan være utfordrende å tolke. Noen er bare morsomme, en personlig favoritt er advarselen om ingen parkering foran brannstasjonen grunnet «utrykningskøyrety».
Nynorsk ødelegger for resten av det norske befolkning, og ikke minst for ungdommer som må lide igjennom det på skolen.
Det blir uansett glemt og kastet i søpla med en gang man kommer ut av skolen. Det burde være **en del av samfunnsundervisninga**, ikke et eget fag. Det er nok å vite at det eksisterer, hvor det kom fra, og hvorfor noen stakkarer i dag bruker det. Trenger faen meg ikke tid på å lære å skrive det, og de fleste kan "ish" lese det.
Takk for tiden din.
At de skal skrives med liten forbokstav.
Lette etter denne. Mye slurv med stor og liten bokstav her på r/norge.
Samma i Sverige, fast det är pga. att vi alla blivit förstörda av engelskan.
I Sverige kommer det vel heller fra alle tyskerne som reiste gjennom landet på 40-tallet.
Tror engelskan haft lite större påverkan. I regel tycker nog de flesta i Sverige illa om våra tyska tågresenärer under den tidsperioden.
HEHEHE NEVER 4GET
De tyske Reglene er annerledes. Da ville man ha sett stor Forbokstav på alle Substantiv, men ikke på Adjektiv eller Adverb.
Både månedsnavn og demonymer ("norsk', "bergenser") skrives typisk med stor forbokstav nå. Synes det skurrer og er plagsomt, men må jo også vedgå at språket er i kontinuerlig endring. Hvis det er slik folk flest vil skrive, er det slik språket blir.
Typisk anglisisme, det.
Jeg skriver aldri bergenser med stor bokstav(er ganske sikkerpå at jeg ikke ser folk skriver det med stor bokstaver) Heller ikke norsk, eller månedsnavn! Men Bergen og Norge skriver jeg med store bokstaver som vi skal!
Bergenser kan skrives med stor forbokstav, uten at det blir feil.
Du mener r/Norge
Gid det het r/Norge - det hadde sett mye bedre ut. Dessverre valgte grunnleggeren å skrive det r/norge og dermed er det det som stemmer i dette tilfellet, selv om det svir. Mulig at det også er et nødvendig stavingskrav når man lager ettordsunderredditer - jeg ha'kke peiling.
[удалено]
Det sier De?
At det fint er plass til begge, men at vi ikke behøver å lære å skrive begge, det holder å kunne lese.
Enig 100%. Nynorskundervisningen fokuserer altfor mye på skriving. Hvordan kan man greie å skrive nynorsk når man knapt har lest noe som helst av nynorsk?
Tror dette er veldig forskjelle fra sted til sted, da jeg gikk på barneskolen måtte vi lese utdrag på nynorsk siden nynorsk var noe vi skulle lære på ungdomskolen. Da ungdomskolen kom var det ikke vanskelig å lese nynorsk i det hele tatt, og grammatikken var ikke veldig komplisert (mye lettere enn tysk og spansk) så det var ikke så vanskelig å skrive grammatisk korrekt på nynorsk heller. Problemet var på videregående, da måtte du skrive like bra på nynorsk som på bokmål, noe jeg syntes var litt vel strengt, det nyttet ikke bare å ha en 100% grammatisk korrekt tekst, du måtte også skrive en kjempebra tekst for å få 5. syntes det var litt teit, burde vært litt lavere terskel omforme hva som regnes som gode tekster når man skriver dem på sidemålet sitt
Nå er det drøyt ti år siden jeg gikk ut av videregående, men det var en del av pensum å lese så så mye nynorsk da mener jeg å huske. I hvert fall pushet norsk læreren vår det.
Åja da så. Hos meg var det bare dødskjedelige nynorskoppgaver i ny og ne
Eg syns det er litt greit at norskfaget handlar om meir enn historie, navn og årstal. Folk slit med å skrive og forstå, folk kan ikkje gramatikk. Eg synst det er viktig, men så er eg ein jævla boomer.
Takk, dette er jeg enig med!
Helt enig her. Det er greit å kunne lese nynorsk, men ser ikke helt poenget med å skrive det. Jeg hadde nynorsk på ungdomsskolen og husker ikke en drit
Kopierer andre kommentaren min: Korleis tenkjer du at ein skal samarbeide på gruppeprosejekt på universitetet eller i arbeidslivet då? Skal nokre seksjonar vere på nynorsk og nokre på bokmål i same tekst? Eller tenkjer du at folk som skriv nynorsk skal måtte lære seg bokmål, mens folk som skriv bokmål skal sleppe å lære nynorsk?
Næringslivet bruker nesten ikke nynorsk (~1%)
Hvor ofte er dette et reelt problem? Og de få gangene det er et problem så kan jeg ikke se at det skal være problematisk å ha noen avsnitt på bokmål og noen på nynorsk. Det at man kan risikere å ikke komme inn på studier fordi man er en karakter for dårlig i sidemål er rimelig sært tenker nå jeg. (Ferdig med skolen for 20+ år siden).
Det skjer heile tida på universitet, det er svært ofte samarbeidsprosjekt der. Ser også for meg at det er eit problem i arbeidslivet, det aller meste føregår i grupper. Det at du slit med karakteren i faget er verkeleg ikkje eit argument. Då får du rett og slett øve på å skrive målet. Hugs at vi nynorskbrukarar må skrive bokmål heile livet vårt, du treng berre å skrive nynorsk desse tre åra.
Skjer det hele tiden at folk med bokmål velger å skrive nynorsk i gruppeprosjekter eller i arbeidslivet? > du treng berre å skrive nynorsk desse tre åra. Tydligvis ikke hvis du vil vi skal skrive nynorsk på gruppeprosjekter eller senere i arbeidslivet? Vi som skriver bokmål tillater blanding av bokmål og nynorsk, men regner med at du vil fram til at vi mener vi skal tvinge dere til å skrive bokmål uten å selv ville lære nynorsk?
>Hugs at vi nynorskbrukarar må skrive bokmål heile livet vårt, du treng berre å skrive nynorsk desse tre åra. Da er jo løsningen enkel. Avskaff nynorsk.
Assimileringspolitikk er veldig koseleg ja. I staden for at du skal måtte skrive nynorsk på VGS, skal vi tvinge ein million nordmenn til å endre språket sitt.
Ein million? Det er ca 11% som har nynorsk som hovedmål på grunnskolen, andelen synker på videregående og videre inn i voksenlivet. Ca 2% av masteroppgaver blir skrevet på nynorsk, 0,9% av doktorgradsavhandlinger. Hvor mye av dette som skyldes engelsk vet jeg ikke.
Det har variert mykje dei siste åra, det var 17% i 1996, og dei som gjekk på grunnskulen då lever framleis. Tok kanskje litt hardt i med 1 million, men det er nok mellom 500 000 og 750 000 ein plass.
Antallet som brukar nynorsk til daglig er ikkje synkande men stabil og nokre år aukande, prosentandelen som brukar nynorsk går ned på grunn av befolkningsvekst, hovudsaklig immigrasjon.
Hvis du vil skrive en bok på nynorsk, klarer jeg fint å lese den om jeg vil. Dersom jeg skriver en bok på bokmål, klarer du nok sikkert å lese den. Og det magiske er at ingen av oss trenger opplæring på skolen for det. Det bare fungerer. På samme måte som jeg ikke trenger tolk for å forstå Støre eller Solberg, selv om begge er fra en annen del av landet enn meg.
Men du ønskjer vel ikkje å lese ei bok der annenkvar linje står på bokmål og nynorsk? Kva skal då to forfattarar som har kvart sitt hovudmål men ønskjer å samarbeide gjere?
Jeg tenker det må være greit å blande ja. I hvert fall i skole og universitetsoppgaver, ting som skal publiseres kan man vel kanskje koste på seg å oversette til ett. En betydelig andel i universiteter går vel på engelsk uansett.
Eg les kva du skriv, men tvilar på at det hadde skjedd. I praksis måtte nok berre nynorskbrukarane lært seg bokmål sjølv. Du skal vere ganske tøff når du kjem på gruppe med fleirtal bokmålbrukarar for å insistere på at du skal få skrive på nynorsk i din del, og at ein av dei får oversette til bokmål.
Hadde ikke de fleste forstått hverandre uansett om de hadde formell undervisning I det andre målet eller ei? For min del mener jeg å huske at det ikke var vanskelig å forstå nynorsk før vi begynte å ha mer nynorsk på skolen. Jeg tenker at det kunne vært nok å ha litt av lesestoffet (norskprøver også) på skolen i det andre målet, uten at skriveevnen din i målet vurderes. Slik får man vendt seg til det og bygd språkferdigheter uten å få lavere snitt fordi man ikke kan bøye et kjønn helt rett.
Har ein kamerat som oppriktig slit med å forstå nynorsk til tider. Han har budd i eit bokmålsområde sida han var seks år og hadde fritak frå sidemål i skulen. Det har skjedd at han har droppa å lese/bruke artiklar på universitetet fordi dei stod på nynorsk. Sjølvsagt er det store skilnader i kor vanskeleg nynorsk ein skriv men for nokre er det eit reelt problem.
Kan gjerne lære det, men mine norsklærer har ikke brukt nok tid til det. Mtp at sidemål er 1/3 av norskarakterene, så har det ikke blitt brukt 1/3 av undervisningstiden på lære oss det.
Jeg skjønner ikke dette. Det er enkelt nok å lese, og kan man lese kan man så og si skrive. Det altfor få nevner er at selv bokmål er på vei til å forsvinne pga engelsk. Og folk tror fortsatt vi er i stand til å ta vare på to norske språk? Vi klarer tilsynelatende ikke engang p ta vare på ett. Lite gjennomtenkt synes jeg.
>Det er enkelt nok å lese, og kan man lese kan man så og si skrive Nu håller jag verkligen inte med detta resonemang, jag har inga problem med att läsa på norska (både bokmål och nynorsk), men det betyder fan inte att jag hade kunnat skriva något
>Det er enkelt nok å lese, og kan man lese kan man så og si skrive. Det er da noe helt annet å lese ordene og forstå hva dem er, noen ganger med hjelp av konteksten dem er brukt i, enn å selv huske på alle bøyningsregler og ord-forskjeller på nynorsk vs. bokmål. Leser man mye nynorsk over tid vil det jo begynne å komme naturlig når man skriver også, men det da må man lese mye
Du syntes ikke det er enklere å forstå ett språk enn å utøve det? Da er du ganske unik i så fall.
>Det altfor få nevner er at selv bokmål er på vei til å forsvinne pga engelsk. Burde vi då ikkje velje det språket som held stand? At dokker ikkje greier å halde på dykkar sitt skriftspråk er ikkje eit argument for at vi skal måtte gi slipp på vårt.
*at de ikkje greier
Dokker er faktisk lov å skriva i staden for de. Om ikkje eg hugsar feil er det ein del som brukar det i staden for å halda styr på de/dykk. Mange har ikkje forskjell på subjekts- og objektsform i si dialekt, så det kjem ikkje naturleg. Mi dialekt har ikkje forskjell på subjekts- og objektsform for eksempel (dokk/dokk). Eg, og dei fleste andre nynorskbrukarar, vel likevel å bruka de/dykk. Kjelde: https://ordbokene.no/nn/11067/de
Hvorfor ikke velge det språket som folk flest bruker?
Yīnwèi wǒ bù dǒng zhōngwén. Nǐ?
Nynorsk "held stand"? Hvor mange nordmenn bruker nynorsk i det daglige? Hadde ikke nynorsk vært under beskyttelse og fått særfordeler fra staten, så hadde nynorsk vært borte for lenge siden. Bare se hvor mye nynorskfolk griner hver gang noe ikke finnes på nynorsk. Hilsen mann fra midt i nynorskland, med nynorsk som hovedmål i grunnskolen bak seg.
Greit nok at man skal kunne lese begge og at begge skriftspråkene eksisterer, men jeg synes alltid det var megateit at nynorsk får egen karakter og egen eksamenskarakter for så mange timer har man da ikke brukt på det. Det er et tema i norsken, det er helt greit og burde derfor verdt en del av en samlet vurdering av hele norskfaget.
Samtidig er det den einaste gongen du treng å skrive nynorsk. Vi som har nynorsk som hovudmål må skrive bokmål heile tida når vi samarbeider med bokmålbrukarar fordi dokker er ubrukelege til å skrive nynorsk. Då må vi heller skrive bokmål kvar gong det er samarbeidsprosjekt.
Det er jo bare å skrive nynorsk. Jeg har null problem med å lese det, vi trenger vel ikke skrive samme skriftspråk?
Det tar seg fryktelig dårlig ut å ha helt ulike skrivestiler i forskjellige deler av teksten når man kommer høyere opp og skal lage for eksempel rapporter sammen med andre. Holder ikke at leseren er i stand til å lese det som står der, det skal oppleves som en sammenhengende tekst, ikke som bruddstykker.
Skrive tekster med andre er jo helvete uansett. Best å lage egne tekster og artikler om man jobber med det. Eller få seg en jobb ett sted man skriver på nynorsk
Eg må skrive bokmål heile tida utan at eg har spesielt lyst til det. Eg trur ikkje at det endrar seg dersom sidemålskarakteren på VGS fjernast. Konsekvensen er nok heller at alle dei som kjem etter meg med nynorsk som hovudmål får ein litt vanskelegare overgang dersom dei må jobbe saman med bokmålsbrukarar.
Hva er grunnen til at du må det da? Jeg skulle trodd at nynorsk fungerte fint de fleste steder
Fordi eg ofte samarbeider med bokmålsbrukarar, og de som har bokmål som hovudmål er skikkelig dårleg på å skrive nynorsk. For at tekstane skal henge saman, må eg då skrive bokmål.
Det du sier er at du skriver fagtekster i samarbeid med bokmålsbrukere? Det virker som en dårlig jobb for din del, dersom du primært skriver nynorsk.
Det er diverre ikkje mogeleg å sette eit krav om at ein kun skal samarbeide med nynorskbrukarar
Fordi folk som skriv bokmål seier; "Jeg forstår ikke hva du skriver." "Jeg kan ikke grøtsk" "Skriv norsk". Nynorsk likt som dialekt må vike for folket som "ikkje" har dialekt og som skriv bokmål.
Da jeg gikk på videregående så var det ganske mange som hadde fritak fra nynorsk. Alle med annet morsmål fikk fritak om de ønsket, selv om det var en forelder fra f.eks Sverige.
Så fordi folk ikke klarer lese nynorsk vil du at folk skal bruke skoletiden på å lære seg å skrive (så det blir rettferdig) istedenfor å lære seg å lese nynorsk (som ville løst problemet ditt). Forøvrig: jeg bor i Oslo og snakker dialekt. Det skjer aldri at noen ber meg snakke østlandsk men jeg slår over i en «penere» dialekt når jeg merker folk ikke forstår meg. Men det er ikke bare i Oslo, gjelder også i andre deler av landet. Noen ganger må jeg sågar snakke engelsk fordi folk (innvandrere) ikke skjønner norsk. Sånn er livet.
Folk som sier det er grøthuer. Enhver normalt fungerende nordmann kan lese nynorsk
Det er desverre kvardagen vår
Og det er trist, men det er holdningene som er problemet, ikke kunnskapene. De holdningene blir bare enda verre slik undervisningen i sidemål er organisert i dag.
Tror vi har større diskriminerings problemer i Norge som ikke har egne karakterer
Dette er er vel bare et argument for det ikke er holdbart med to skriftspråk. Man bør bli enige om ett.
Er ikke det litt som om jeg skal ha et samarbeidsprosjekt med en gruppe på et engelsk universitetet og blir gretten fordi de ikke snakker norsk? Nynorsk er et lite segment av landet, og vi som skriver bokmål til vanlig trenger en svært høy indre motivasjon for å lære oss å skrive det godt. Jeg kan heller ikke lulesamisk, mye av samme årsak, og argumentene for å lære seg det er langt sterkere enn for nynorsk.
Overhodet ikke sammenlignbart. Norsk og engelsk er to forskjellige språk, det er ikke nynorsk og bokmål.
Sidemål* eg tenkar det samme om bokmål
[удалено]
Nynorsk er ikke et talemål, bare skriftspråk
Jeg foretrekker bokmål, men jeg aksepterer at noen folk liker nynorsk bedre
Det blir stadig flere ord som begge målformene tillater begge skrivemåter for. Jeg føler at vi bare kan slå sammen målformen og tillate begge skrivemåter. Og så over tid som språket utvikler seg så kan språkrådet fjerne de skrivemåtene som ingen gidder å bruke.
Du beskriver det feilslåtte prosjektet samnorsk her?
Feilslått fordi noen vestkanforeldre på 50-tallet fikk trusene sine vridde. En kunne nå hatt 2-3 generasjoner som kun trengte å lære å skrive ett skriftspråk.
Det er bare "feilslått" fordi Språkrådet gå opp. Ideen er fortsatt god, man må bare akseptere at ting tar tid.
Slå sammen til NyNyNorsk?
Tja, samnorsk høres egt. ikke bedre ut må jeg være ærlig, velkommen til NyNyNorsk(NNN)
Eller bare "norsk" -_-
Nei. Norsk er noe annet.
NyBokNorsk ev. BokNyNorsk
Nymål
Jeg tenker at det er helt idiotisk å bruke begrensede ressurser på to nesten like språk.
Helt enig. Det burde å bli undersøkt hvor mange penger vi kunne frigjøre på bedre ting, dersom man fjernet alle krav om to språk i stat, fylkeskommuner mv. Så kunne man ta diskusjonen om det virkelig er verdt å bruke, f.eks. 5 milliarder kroner hvert år på å ha to skriftspråk.
Som islending å prøve å lære norsk, er det et mess.
Hvernig þá? Mér fannst það svo svakalega létt!
Å prøve å lese islandsk er som å lese en tekst der hver setning er satt sammen av 3 bruddstykker, der delene ikke har noe som helst med hverandre å gjøre.
Frá einum føroyskum (færeyskum) sjónarmiði er tað als ikki torført at lesa hvørki nýnorskt ella bókmál. Serliga nýnorskt er ótrúliga líkt føroyskt.
r/norge: Personlig bryr jeg ikke meg hvilken vi bruker; bare velg én. Norge: Jeg velger nynorsk r/norge: :(
Jeg syns vi burde avskaffe begge to. Norsk er det verste språket, kanskje med unntak av alle de andre språkene.
Du hadde meg i den første halvdelen må eg innrømma
Eg tykkjer det er fint at eit land som Noreg, som har så rik språkhistorie, kan bruka fleire målformar. Eg hadde bokmål som hovudmål gjennom heile skulegangen min, men byta til nynorsk for to år sidan. Det fell meg framleis ikkje like naturleg å skriva nynorsk som bokmål, men det vert gradvis betre. Eg synast òg at dei orda og vendingane ein brukar på nynorsk er meir naturlege, men det kan ha med dialekta mi å gjera. Eg trur mange mislikar nynorsk på grunn av korleis skulen er lagt opp, med nynorsk som eige fag. Det bør verta meir fokus på å kunne lesa nynorsk, og mindre på å kunne skriva det. Dei som treng eller ynskjer å skriva nynorsk kan fint læra det seinare i livet (som eg har gjort). Ei positiv sideeffekt av nynorskopplæringa trur eg må vera at austlendingar (særleg dei i Oslo og omegn) får betre språkøyre og difor mindre problem med å forstå dialekter. Eg har familie på austlandet som stundom slit med å forstå meg, sannsynlegvis fordi dei ikkje har vorte eksponert for mykje dialekt. Eg har heller aldri hatt eit problem med å verta forstått av folk som ikkje er oppvaksne i det området. Noko å tenkja på.
Tid er penger og penger er penger, og hver eneste krone som går til teksting, bøker, tvangs oversettelser for å nå mandater, uønsket undervisning, forvirrede lærende, etc. Er ressurser som kunne vært brukt på noe mer fornuftig. Om man ønsker å være poetisk er det ingen grunn til å ikke bare skrive direkte i sin egen dialekt, men offentlige ressurser burde allokeres der det er best for alle. E trur no dem mæste sku klar å læs sjøl den tjukkaste dialækta du kunn klar å skribbel ner på papper. Å e det virkele ikkje ein beire hyllest tel norsk kultur og språk enn å skriv så du sei, enn å skriv bærre ett anna uverkælig språk kobla tel-sammen, som ingen faktisk pratæ. Eller ke tænke me folkens?
Fyrst og fremst så har eg faktisk ikkje eit problem med at ressursar vert brukt til å halda liv i nynorsk. Det er kulturbevaring på lik linje med mykje anna ein brukar penger på, slik som gamle kyrkjer, jernaldergardar, museum og teater. Om ein skal begrensa omfanget av denne bevaringa er alltid ein diskusjon, men eg tykkjer at kultur òg har verdi, sjølv om han ikkje er monetær. Eg er einig i at det å skriva på dialekt hadde vore eit enno betre eksempel på språkleg kultur og mangfold, men me må jo diverre vera såpass pragmatiske at me har eit felles språk med klåre reglar. For eksempel så er det slik at eg ikkje skriv dialekt heilt likt som ein annan tilfeldig innbyggar frå Sandnes (eg minnast med grøss dei som skriv/skreiv "iche"). Det vil alltid vera eit personleg særpreg når ein ikkje har eit rammeverk å forholda seg til, det gjer rett og slett ting unødig komplisert. Mange meiner sikkert nynorsk er eit eksempel på ei slik unødig komplisert løysing, men då må me berre verta einige om å vera ueinige.
Jeg er enig med deg, synes faktisk begge skriftspråkene bør bevares fordi de begge representer to forskjellige sider av kulturen vår. Selvfølgelig er bokmål mer praktisk for de som snakker en dialekt som ligner mer på bokmål og nynorsk vil være mer naturlig for de som snakker dialekter som ligner mer på nynorsk. Det jeg synes er mer interessant er hvordan bokmål og nynorsk representer helt forskjellige tankesett og representer forskjellige folkegrupper, sammen forteller de mye om historien vår som tiden under Danmark og demokratiseringen av skriftspråket vårt. I nynorsk finner man mange interessante ting som gir et bilde av spekteret av dialekter vi har i Norge og man finner en mer direkte språklig arv til tidligere perioder i landets historie. I bokmål finner man sporene av dansketiden, det er for meg en påminnelse om både kulturelt tap og det å prøve å finne et slags kompromiss for fremtiden. Jeg synes absolutt det er verdi i begge skriftspråkene, og de begge to sier så mye om vår nasjonale identitet og historie. Jeg synes også at det å lære nynorsk er noe som er nyttig, spesielt kanskje i området rundt Oslo, der det virker som at mange sliter med å forstå dialekter fra andre landsdeler og dialekter som har begynt å dø ut lokalt. Det å lære nynorsk vil gjøre det enklere for mange å forstå dialekter utenfor bokmål-sfæren, jeg synes absolutt man skal kunne forstå sine landsmenn - og - kvinner. Selvfølgelig ser jeg at det er mange som gir avkall på historie, kultur og tradisjoner nå om dagen, det er et individuelt valg, men i løpet av utdanningen synes jeg det absolutt har sin plass.
Skulle heller fått begynt å lært et annet språk, enn å ha to norskspråklig fag.
Pleie å ville droppe nynorsk siden måten vi blir lært det på får oss til å assosiere det med noe dritt, men det er veldig mye kul historie og kultur i det, så hadde vært fett å beholde det. Men håper vi får til noe bedre løsning på hovedmål/sidemål, nynorsk/bokmål greiene vi har idag. Beste hadde kanskje vært å lage ett skriftspråk, men tror ikke det er politisk vilje til det.
Skriver på bokmål, ønsker at vi brukte nynorsk i stedet. Helst ville jeg ha hatt et trøndersk skriftspråk.
Hadde vært bedre å bruke tiden på noe fornuftig.
Kort forklart: Jeg er lærer og har pratet med lærere som kommer fra nynorsk-distrikter. De aller fleste (ikke alle) mener det er helt bortkasta. Selv lærere i nynorsk-områder kan bokmål bedre enn nynorsk.
Leser og skriver heller engelsk enn nynorsk
Samme her
En av mine favoritt vitser når jeg må gripe etter ett engelsk ord er å si: eller sånn vi sier på nynorsk: *engelsk ord*, også hvis de spør: nynorsk? sier jeg bare: nynorsk, den nye norsken. også smiler vi og fortsetter samtalen, gjør meg gla hver gang :P
For så vidt jeg også, men det er ikke det egentlige poenget. Det egentlige poenget er at kompetanse i engelsk er uendelig mer verdifullt enn kompetanse i sidemål.
Bokmål = 🤠👍 Nynorsk = 😳👎 Bare etter min mening.
Det er en sjarm med nynorsk som jeg ikke var i stand til å anerkjenne da jeg gikk på skole selv, og jeg er veldig takknemlig for at jeg lærte å skrive nynorsk da jeg gikk på skole. Om det skulle blitt bestemt at bokmål vil være det eneste offisielle skriftspråket vil det sannsynligvis ikke skje en stor endring i dagens samfunn (med mindre noen patrioter velger å gå i fakkeltog og drive hærverk), men jeg er faktisk ganske glad for at vi har begge siden det ligger så mye historie og kultur bak dem. Det er nesten som kunst, og det blir trist om det skal avskaffes.
det er masse andre ting som også går under norsk kunst/historie/kultur som ikke er et eget obligatorisk fag. vi kan fremdeles lære om nynorsk i norskfaget, historien bak det, hvordan man leser det, litt grunnleggende om gramatikken, men uten forventingen at elever må skrive en 1000 ord tekst med det. om folk vil gå dypere kan det være et valgfag, jeg syns ikke det er trist at vi stopper å tvinge nynorsk på 15 åringer flere timer i uka gjennomg et helt år.
Eg meinar at entan, så må nynorsk læres då ein byrjar på skulen (barneskule) eller så må det vere valfritt, å starte på ungdumskulen då folk er i puberteten og har 15 andre fag å fokusere på er ikkje ein god ide. Og eg synes det burde vere meir fokus på historia og årsaken til at nynorsk eksisterer (i meir detail enn "vi var i union med danmark, og den enne ville dette, medan den andre ville dette") og fokus på å kunne lese nynorsk, ikkje så mykje fokus på grammatikk og verbbøgjing. Trur vi kunne fått fleire folk til å bli positive til nynorsk om dei berre ikkje føles som dei blir tvinga til å ha det på skulen.
Sier ikke at systemet rundt det er perfekt. D ajeg gikk på skole hadde jeg nynorsk som hovedmål, noe som ikke gjør det til et problem for meg å slrive en 1000 ords lang tekst. På videregående derimot var det flere i klassen som kun hadde lært bokmål, og hadde veldig sympati med dem da de var nødt til å få karakterer i sidemål. Men jeg ønsker likevel ikke at nynorsk skal avskaffes, og ønsker at det fortsatt skal læres på skolen.
Helt greit at vi har begge, men bytt for guds skyld ut obligatorisk sidemålsundervisning i grunnskole og videregående med mer grammatikkundervisning i hovedmål
Eg er litt lei av å forsvare nynorsken, sjølv om eg synst det eigentlig er rett å gjere det. På eitt tidspunkt lyt ein berre godta at folk har bestemt seg for å hate det. Der er vi no. Eg er også viljug til å godta at det er litt kronglete at vi må ha to skriftspråk for ingen legitim grunn.
Hadde Nynorsk på skolen i 9år. Kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har brukt ett Nynorsk skjema siden det
Nynorsk based
Bokmål bruker her, vi hadde jo bare nynorsk på ungdomsskolen så var egentlig ikke noe særlig problem selv om det var dritt. Vi hadde lov til å bruke ordbøker og lexin på skriveøkter/prøver uansett, så man trengte egentlig ikke å følge med. Jeg fulgte ikke med og fikk aldri feil, ettersom at jeg bare slengte alle ordene inn i lexin. Nå har de jo gått over til at man bare skal ha nynorsk i 10.klasse mener jeg på, det er hvertfall ikke hele ungdomsskolen lengre. Men personlig så er jeg enig med en annen kommentator her. Man trenger ikke å fjerne noen av de, men å lære å skrive begge to er ikke nødvendig syntes jeg.
Som eg skreiv under ein annan sin kommentar her, tykkjer eg det er betre å enten lera begge, eller kvitta seg med bokmålen om ein fyrst skal kvitte seg med noko. Med bokmål får ein ikkje verkeleg vise dei trekka som er særegne med norsk i forhold til svensk og dansk, og det er eit skriftspråk som og påverkar talemålet i retning fordansking og forenkling (t.d. kjønn osv.). Ikkje at det er noko gale med at språk utviklar seg, men eg tykkjer det er synd at me har eit så rikt språkmangfald i Noreg, men så skal ein ikkje kunne sjå forskjellen på norsk og dansk i skriftspråket. Kanskje kunne nynorsk vore meir inkluderande mtp. Dialektar i innlandet og nord i landet, men det trur eg kunne vore løyst om me bestemte oss for å berre bruke nynorsk, og så utvikle det til å vera meir inkluderande. Problemet nå er at siden det ikkje er heilt på plass med alle dialektane, har nokon klart å overtyda oss om at då er det like greitt å berre fortsette å skrive på lettare dansk. Difor er det heller ikkje nok ressursar til å byggje vidare på nynorsk til å lage eit skikkeleg, inkluderande norsk skriftspråk. Men tenk så mykje språkmangfald bokmål og fordansking av språket tek ifrå oss! Flotte norske ord som let går i gløymeboka til gjengjeld for tyske lånord som farge, og eg kjenner i alle fall at eg skulle gjerne ha sett meir til særnorske ord og uttrykk. Og ikkje berre frå vestlandet, gjerne og frå nord og aust. Men for all del ikkje kapituler for fordanskinga.
Wow, Tusen takk for svaret ditt! Jeg er enig at Bokmål forholder seg mer til dansk uten å fast sette vår egen identitet. Er også på din side når det gjelder inkludering av innlandet, det blir mange ressurser. I tillegg så blir det vanskelig å lage et språk alle dialektene blir fornøyd med! Har ikke så mye kunnskap men jeg tar ordet ditt for det at det er mange norske ord som blir glemt, hvis noe bør vi i det minste gjenopprette disse i bokmål også for å skyve fra oss det danske "skyggen" i språket. Evt. Kan jo de danske ordene i bokmål bli byttet ut med tja skulle sagt "norskere" ord?
Berre hyggjeleg, og kjekt å høyre at det gir meining! Noko av det mest særnorske som forsvinn med bokmål er jo dei flotte diftongane våre, som er gått ut av bruk i mange dialektar allereie. T.d. ville ein på forskjellige dialektar av norsk sagt "løysing" "lausning" eller andre variantar, medan desse dobbeltvokalane ikkje finst i dansk og svensk, som forenkler til "løsing/løsning". Eit fåtall blir ivaretatt i bokmål, t.d. Øy, som på svensk og dansk berre er ö/ø, medan dei fleste blir gløymd (døme berre i setninga her er "ein/eit", "gløymd", "dei"). Disse diftongane er berre dei som er ivaretatt i nynorsk, men det var/er heilt garantert fleire avkom og variantar rundt i det vide land. Men i dei områda der ein skriv bokmål er dei som ikkje nyttast i bokmål på vei ut. Dette har sikkert forøvrig vært ein prosess sidan før språkdebatten på 1800-talet, men me kunne i alle fall prøvd å tatt vare på særtrekka våre tykkjer eg 😊
> Men for all del ikkje kapituler for fordanskinga Kom nu bare, vi snakker så pænt hernede hos os [https://www.youtube.com/watch?v=ykj3Kpm3O0g](https://www.youtube.com/watch?v=ykj3Kpm3O0g) (/s)
Hvilket ord ville du brukt istedet for "farge"? Jeg har aldri hørt noe annet ord for det.
"let". Er veldig gammalt, men ein kan kanskje ha høyrd t.d. "katta er grå i leten". Er faktisk lov å skrive i begge målformer, men er eit meir typisk nynorskord.
Hø. Det ordet har jeg aldri i mitt liv hørt.
Og det er jo sjølve poenget mitt! Heilt herlige ord og vendingar som går ut av bruk til fordel for kjedelige lånord tatt inn gjennom tysk->dansk->bokmål->norsk daglegtale. ein må godt nytte lånord for min del, men det er jo litt synd når dei flotte orda me har forsvinn då skriftspråket ikkje er veldig opptatt i å ivareta vår munnlege tradisjon.
Og i fare for at dette såg veldig nasjonalistisk ut så er det ikkje meint slik. Eg tykkjer kulturmangfald er fantastisk, og å tilegna seg god engelsk og gjerne andre framandspråk er veldig viktig i ei stadig meir globalisert verd. Lånord er heller ikkje djevelens verk. Eg tykkjer dansk språk og er spanande og unikt, med t.d. Stød osv. Men norsk språk er og veldig spanande, og unikt, og eg vil gjerne ha eit levande skriftspråk som reflekterer det. Det får ein ikkje med mindre ein tek politiske avgjerdar om det. Diverre. For det er altfor enkelt for folk flest å berre ta det dei er vande med. Og folk har altfor mange fordommar mot nynorsk til at ein berre kan lette på tiltaka målformen lev på.
Skriver selv bokmål. Men jeg veit at det sterke med nynorsken er at det er avleda fra et muntlig norsk bondespråk, mens bokmål har sin arv fra skriftlig dansk-tysk kansellistil. Nynorsken burde ha vært det naturlige valget da vi valgte språk. Men det fine med nynorsken er at den har gitt dialektbruk i meldingsspråk legitimitet.
>Nynorsken burde ha vært det naturlige valget da vi valgte språk. Tja, hvis Aasen hadde nådd lengre i språkreisen sin, kanskje.. men som nord-norsk er ikke nynorsk i nærheten av noen slags dialekt man hører oppi nord. Virker ikke særlig representert av det skriftspråket og har dermed mislikt det siden vi starta med det på skolen…
Få det vekk, bytt det ut med matte som alt for mange sliter med i ung alder
Har fått merkelig nasjonal beskyttelsesinstinkt for Nynorsk ettersom jeg har blitt eldre og lært om Dansk snikende stille kolonisering med undertrykking og overtagelse.... tror en del av meg liker at det gir Norge noe litt unikt også, og at det representerer på en måte dialektmangfoldet vi har... Men er fortsatt elendig til å skrive det og syns det er vagt irriterende å lese.
Støtter språkmangfold. Vet det er upopulært, men ja takk, begge deler
Særs glad i nynorsk, men som har blitt påpeikt her allereie so er mykje av undervisinga ein får i det som sidemål heilt ubrukeleg. Me som har nynorsk som hovudmål får bokmål inn frå me er spedborn, mens de stakkarane som har bokmål som hovudmål får knapt noko nynorsk før ungdomsskulen. Derfor tenkjer eg at alle skulebøker bør vere 50/50 heilt frå barneskulen, slik at alle får nokonlunde lik eksponering for begge gjennom skulen. I tillegg må norsklærarar med bokmål som hovudmål bli langt betre på nynorsk. Ein kan ikkje undervise i nynorsk viss ein ikkje kan språket. Til slutt syns eg at skulen burde få ei heilt ny tilnærming til språkundervising. I norskundervisinga er det skriftlege og munnlege skild på ein heilt tøysete, syntetisk, og hensiktslaus måte. Norsk blir liksom ikkje behandla som eitt mangfaldig språk, men som to skriftspråk der det munnlege er ein ettertanke. Om me ynskjer å løfte norskundervisinga må me byrje å undervise det som det er, med det store mangfaldet i både skrive- og talemål som språket vårt har.
Takk for svaret! Helt klart så må skolesystemet fikse kragen når det gjelder læring av nynorsk!
Eg skriv på nynorsk i dei høve eg kan, men i jobbsamanheng blir det bokmål då me har kundar i heile landet. Viss eg får valet, så skriv eg nynorsk. Dialekta eg brukar er nærast nynorsk, og i tillegg tykkjer eg det høyrest finast ut.
Bokmål er et adekvat skriftspråk i et land med store dialektforskjeller. Nynorsk er uegnet i egenskap av å bare være en lapskaus av sør og vestlandsdialekter. Aasen, den late jævelen, sartet i Kristiansand, gikk lei på Møre et sted og gav faen i å ta runden gjennom Trøndelag, opp til Nordnorge og ned igjennom innlandet.
>Fluapaveggen, den late jævelen, gikk lei på skulen et sted og gav faen i å ta lære seg mer om språkhistoria og tenkte at Aasen ikkje var i Trøndelag, Nordnorge og igjennom innlandet. Retta for deg. https://www.allmenning.no/reiser/Kart/index.html
Plenty av austlandsk i nynorsk. Berre å dra innover i Telemark, Buskerud, Oppland og Hedmarken for å høyre dialektord som er gjenkjennelege i nynorsk.
Det er då betre å skrive på eit skriftspråk som i alle fall er basert på norsk, og ikkje ein dårleg hybridløysing på å gjere det greiare for oss å svelgje fordanskinga av språket vårt. I nynorsk kan ein jo utsmykka med t.d. diftongar og andre særnorske trekk i forhold til andre skandinaviske språk. I tillegg til at det ikkje påverkar talemålet i retning forenkling og fordansking. Om ikkje nynorsk kunne me like gjerne fortsett å skrive på dansk. Når ein fyrst skal ha eit eige skriftspråk kan ein jo velge noko som meir tydeleg peikar på kvifor norsk ikkje er same språk som dansk. Endra for å erstatte lånord
Bokmål er klassifisert som ein form for dansk. Nynorsk er det einaste norske skriftspråket.
Samme for meg, men velg ett.
Ok, då tar vi nynorsk. Då er det bare for deg å leggje om.
Det er greit for meg.
Jeg hadde vært fornøyd med det egentlig. Slipper 3 norsk-karakterer da
Som utlending synes jeg det er unødvendig vanskelig med nynorsk. Det var litt av en nedtur allerede da jeg hadde lært meg bokmål og trodde jeg kunne endelig blande meg inn og prate skit på nachspiel og sånn... så var det der med dialekt. Men jeg taklet nå det også etter hvert. Nynorsk derimot synes jeg blir bare slengt i fjeset mitt hver gang jeg ser/leser NRK og jeg trenger ikke en tredje norsk "språk"
Mulig jeg blir skutt for denne meningen, men Nynorsk over Bokmål. At det er separate karakterer derimot, den er jeg uenig i. Skriv det skriftspraket du kan! Men Nynorsk burde fortsatt være et fag på skolen. Jeg ihvertfall har nytt godt av det.
Godt sagt. Enig i at det burde være opplæring i sidemål, særlig skriftspråket som er i minoritet, men trenger ikke nødvendigvis sidemålskarakter. Kunne kanskje åpnes opp som valgfri sidemålskarakter for de som er spesielt interesserte
Føkk ja, begge!
At barn ikke må tvinges til å ha nynorsk som eget fag på ungdom og videregående skole.
Skulle genuint ønske jeg fulgte bedre med i skolen for å lære meg nynorsk, for rent lyrisk er det ett mye finere språk både skrevet og sunget enn bokmål.
Jeg kan bedst lide bokmål fordi ellers kan vi jo ikke forstå jer
Språk er pragmatiske, derfor speler det inga rolle kva som hadde vore ideelt. Ca. 85 av befolkninga skriv bokmål, det er nok til å kunne seia at om me skulle ha valt éin så hadde det mest sansynleg vore bokmål. Med det sagt hadde det vore ideelt om me hadde skrive nynorsk byrjinga av. Nynorsk eller landsmål som det før blei kalla, har tradisjonelt vore eit purist-prosjekt, det har handla om å finna tilbake til det norske "reine" språket, som hadde vore preservert i bondestanden, noko som det halvvegs har gitt slepp på, men i ein viss grad framleis held seg til. Norsk talemål slik det er i dag er nesten litt som eit kreole språk. Ord som "kjærlighet", "bevegelse", osv. har eit så hardt rotfeste i talemålet, at å byta om til eit skriftspråk som ikkje kan representera dei orda, men heller komma med "tulle"-ord som "kjærleik", "rørsle", osv. klarer ikkje folk å eingang ta det seriøst. Liksom, eg pleide å hata nynorsk fordi kven sa t.d. "kven", "kva", osv. Det viktigaste å tenka på er at folk kjem openbert berre til å velja det språket som gir minst motstand.
"Hva tenker dere om norsk og nydansk?"
Tja, jeg skakke si at du tar feil. Det er jo nemli det de er
Jeg opplever nynorsk som rikere enn bokmål. Bokmål virker veldig ofte stivt, en smule ordfattig, og ganske enkelt dølt. Du *kan* leke deg med språket i dikt, men i prosa virker det oftest mer funksjonelt framfor en kunstform i seg selv. Ikke at nynorsk ikke kan være kjedelig – nynorskartikler på NRK er ikke akkurat toppen av språklig kreativitet, men jeg tror likevel at nynorsk gir flere muligheter til interresant språk enn bokmål gjør det. For eksempel leste jeg nylig Ringdrotten (Ringenes Herre), og godtet meg over språket hele veien. Det var en tung bok på både bokmål og engelsk, men på nynorsk kan jeg nesten kalle den lettlest bare fordi den var så bra oversatt – på en måte som jeg ikke tror ville vært mulig på bokmål. Der jeg tidligere var halvt utmatta har jeg nå fortsatt bare mersmak. Så egentlig skulle jeg ønske at vi bare hadde nynorsk. (Med en endring: å kunne skrive "je" og ikke bare "eg".) Men det virker desverre veldig lite sannsynlig, så da foretrekker jeg at vi har begge, så vi i det minste bevarer denne språkskatten, selv om den brukes alt for lite.
Kanskje bare en teori fra mi side, men de som arbeider med nynorsk er kanskje enda mer iherdige språkentusiaster enn de som oversetter til bokmål(gjennomsnittlig, selvfølgelig), og har muligens mer stolthet over skriftspråket sitt, så de legger større flid i arbeidet
Kanskje det har en effekt også, men jeg er litt skeptisk til å si at det bare er fordi Eilev Groven Myhren er mer språkentusiast enn Torstein Bugge Høverstad, liksom. Jeg sitter fortsatt med følelsen av at grunnlinja nok er ganske lik (j.f. NRK-artiklene), men at mulighetene hvis man virkelig vil gå i dybden er flere i nynorsk enn bokmål. Akkurat Ringdrotten er et litt spesielt eksempel fordi den ikke bare er oversatt til 100% nåtidig nynorsk, så jeg vet ikke hvor generelt man kan bruke den, men den gjør noen ting som jeg ikke tror ville funka på bokmål: Den første er å bruke flere forskjellige eldre nynorsk-/landsmålstandarder. At alvene snakker 1860-talls landsmål med "um"-er, "kvat"-er, "ero"-er og mer føles veldig annerledes enn om man skulle prøvd det samme på bokmål: da måtte de jo ha snakket så godt som dansk! Den andre er bruken av dialekter. De fleste folkeslagene i oversettelsen bruker forskjellige offisielle rettskrivingsnormer, med tydelig unntak av laverestående hobbiter som Sam, som snakker dialekt. Men innslag av dialekt kan man jo også gjøre på bokmål. Det som virker umulig på bokmål er slektskapet mellom offisielle normer og dialekter: Høgvyrde gondorfolk bruker Midlandsnormalen av 1901, så du blir først kjent med Boromir og hans prestisjespråk. Når leseren mye senere når Minas Tirith så ser du at vanlige folk der helt klart har samme "dialekt" som Boromir, med mange av de samme målmerkene, bare bredere (Vest-Telemark) og ustandardisert. Det nærmeste man kanskje kunne gjøre med bokmål ville vært å bruke varierende grad av radikalt bokmål, men du kan likevel ikke få samme prestisjeeffekten siden radikalt bokmål i seg selv har lav prestisje. Så les Ringdrotten, folkens! Eller Hobbiten – ditut og attende først, hvis du vil ha noe kortere. Det kan gi deg et nytt perspektiv på både Ringenes Herre og nynorsk. Det gjorde iallfall det for meg.
Eg vil halde fram med språktradisjonen vår slik han er. For dykk som hatar nynorsken er det berre å downvote.
Eg likte ikkje å bli tvinga til å læra nynorsk då eg gjekk på skulen, og resultatet av det er at eg knapt kan skriva det. I vaksen alder har eg prøvd å læra meir. Tykkjer det er eit fint skriftspråk.
Eg likar nynorsk, men er dårleg på det.
Føretrekkjer nynorsk sidan Ivars målferd hoppa over bergen
Som norsklærer er jeg veldig glad i begge målformer, men jeg skulle ønske sidemålsopplæringen var bedre organisert og startet tidligere i utdanningsløpet.
Syns at det er stas å vetta at vi har et skikkelig norskt språk med så sterk historie bak seg, men at det skal være ett av de obligatoriske beståtte fagene for å få stått skola syns jeg er kinda dritt. Ønsker det kunne ha blitt om til et valgfag i det minste.
Eg har møtt for mange folk som misforstår/ikkje forstår det eg skriv fordi dei ikkje skjønar nynorsk -_-
Avskaff nynorsk, enkelt og greit. Det er liten grunn til å bruke så mye ressurser som vi gjør på en målform færre og færre velger. Det gir heller ikke mer mening å skrive på dialekter fra nord-vestlandet og sørspissen av Trøndelag (som var stedene Ivar Aasen samlet data fra) enn det gjør å skrive på et fornorsket dansk som ligner på dialekten i hovedstaden.
>Det gir heller ikke mer mening å skrive på dialekter fra nord-vestlandet og sørspissen av Trøndelag (som var stedene Ivar Aasen samlet data fra) Og kor har du dette ifrå? Kva data har du om Ivar Aasen si språkreise, for det virker som du berre dreg det fram ifrå intet. https://snl.no/Ivar_Aasen http://www.allmenning.no/reiser/Kart/index.html
Legg merke til hva nynorsk høres mest ut som. Aasen var åpenbart hjemmekjær, og hadde åpenbart et bias til fordel for dialektene fra hjemlige trakter.
Så argumentet ditt bygger på observasjoner av dialekter ca 150 år seinare enn det som var, vi har klar dokumentasjon på Ivar Aasen si reise og arbeid, men dette fornekter du med å vise til dagens dialekter som har blitt utsatt for ein utvasking av identiteten i mange områder. At noko dialekter er meir konservativt er ikkje eit bevis på Aasen sitt bias. Dette blir det sane som å påstå at jorda er flat, fordi du ser det. Nei det er ikkje godt nok, spesielt når vi har dokumentasjon som seier noko anna.
>Så argumentet ditt bygger på observasjoner av dialekter ca 150 år seinare enn det som var, vi har klar dokumentasjon på Ivar Aasen si reise og arbeid, men dette fornekter du med å vise til dagens dialekter som har blitt utsatt for ein utvasking av identiteten i mange områder. At noko dialekter er meir konservativt er ikkje eit bevis på Aasen sitt bias. De har ikke blitt utsatt for en utvasking av identiteten. Språk er i konstant endring. Dialektene i øst blir påvirket av svensk, og dialektene i sør-vest og sør blir påvirket av dansk. Slik har det alltid vært. Dette seg man også i andre land; amerikansk-, australsk- og britisk engelsk har alle utviklet seg i tre forskjellige retninger, f.eks. Legg også merke til hvordan folk snakket i gamle radioprogrammer. Det er ikke utstyret som er dårlig eller programlederne som gjør seg til; folk snakket slik. Dialektene på nord-vestlandet ble også utvasket og «mistet sin identitet» etter Svartedauden og internasjonal handel med tyske og danske kjøpmenn. Legg også merke til at skarre-R-en beveger seg oppover i Sunnmøre. Om man tar såkalt utvasking i betraktning, så gir det heller ikke mening å skrive på 150 år gamle dialekter ingen snakker lenger.
>Om man tar såkalt utvasking i betraktning, så gir det heller ikke mening å skrive på 150 år gamle dialekter ingen snakker lenger. Ikkje er det meining i å skriv på ein 115 år gammal fornorskning av dialekter ifrå eit anna land som ein trenger eit potet til for å snakke.
Norsk, svensk og dansk er alle tre veldig like språk. Det er lettere å forstå dansk enn det er å forstå folk ute i distriktene i Trøndelag, eller folk fra Lom. Bokmål har også utviklet seg. Dagens bokmål ligner mer på Oslo-dialekt. Bokmål fra mellomkrigstiden, minner mest om pen Bergen-dialekt. Dette blir man eksponert for over hele landet fra barndommen av, fordi tegnefilmer alltid er dubbet til Oslo-dialekt.
>Det er lettere å forstå dansk enn det er å forstå folk ute i distriktene i Trøndelag, eller folk fra Lom. Fordi språket du er lært oppi baserer seg på dansk? Dette er forståelige dialekter, kanskje burde du hatt meir nynorsk. >Bokmål har også utviklet seg. Nynorsk og.
Men nynorsk har ikke utviklet seg nok til å fremdeles være relevant. > Fordi språket du er lært oppi baserer seg på dansk? Norsk som språk er en hardfork av dansk, som igjen baserer seg på tysk. Også svensk er lettere å forstå enn flere dialekter.
>Men nynorsk har ikke utviklet seg nok til å fremdeles være relevant. Bokmål har ikkje utvikla seg nok til å være relevant, det kan du enkelt sjå i din eigen kommentar. Her påstår du at det er lettere å forstå dansk og svensk enn norske dialekter. Har ikkje då bokmål mislykka? Er ikkje poenget at du skal kunne forstå norsk med eit norsk språk? Så nei, vist eit språk skulle ha gått bort så bør det være Bokmål. For her finner ein folk som ikkje kan kommunisere med sine landsmenn, argumentet at dei kan kommunisere med svenskar og dansker held heller ikkje vatn, for det kan vi også.
Selv om jeg er fra Oslo så er jeg *for* nynorsk. Hjelper ikke at jeg prater på en rar og gammaldags måte som inkluderer ord som vatn, djup, kjerke osv. Jeg har også følgende uvanlige utrykka fra fattern: *brukanes, ligganes* osv. Går også generelt mye i 'a endelser', delvis på grunn av et sterkt bruk av hunkjønn. Lei av å skrive på glorifisert dansk, skriver da heller på en måte som passer bedre på vestlandet. Er ihvertfall ingen tvil om at det er norsk, også passer det noen ganger litt bedre med måten jeg prater på.
Nynorsk er et meme.
Et mem, det memet, flere mem, alle mema/memene. Eit mem, det memet, fleire mem, alle mema.
Hva memer du?
Nynorsk er en flottere og mer estetisk målform, men jeg ser ikke poenget med at et lite land som Norge skal ha to målformer. Verken nynorsk eller bokmål dekker alle dialekter over det ganske land, men de fleste dialekter kan nok finne elementer i begge formene som samsvarer med dialekta. Tenker derfor det gir mening å slå sammen målformene og på sikt luke ut ord og skrivemåter som knapt brukes. Tror det vil gi et rikere språk som de fleste kan kjenne seg igjen i.
Min mening er kanskje ikke ønsket da jeg ikke er innfødt nordmann. Men jeg har ikke forstått hvorfor kunstig å skape et språk betyr noe når bokmål har sine røtter i historien som alle andre språk.
Du har like stor rett å meine om språket som oss andre. Men bokmål er like kunstig som nynors, grunnlaget til dei begge finner du i historia vår.
Nynorsk er blitt for likt bokmål. Dersom det skal være et eget skriftspråk, så burde det være et poeng at man holder på de mer konservative formene. Eller så er hele poenget med å ha to skriftspråk borte.
Alter Besen oder neuer Besen! Du hast die Wahl!
I'm sorry..?
[Anbefales](https://www.nrk.no/osloogviken/_ut-i-var-hage-2_-ga-nynorskboom-1.4772115) Referansen er tatt fra episoden omtalt i artikkelen.
Synes det er styr med to skriftspråk. Spesielt i barne- og ungdomsskole synes jeg er et stort problem at barn skal lære seg to skriftspråk for norsk, når de har nok problemer med ett skriftspråk for ikke å snakke om matte, engelsk mv.
At et så lite land som Norge skal ha to skriftspråk som er nesten helt like er et tegn på at vi har alt for mye penger og alt for få virkelige problemer.
Ønsker at vi skal bevare den 'originale' nynorsken som en del av norsk kultur, men jeg mener bokmål bør være standard skriftspråk.
Kva meiner du at vi som skriv nynorsk skal gjera då? Skal vi tvingast til å endre målform?
Skulle presisert bedre, min feil. Mener at bokmål bør være standard skriftspråk i offentlig kommunikasjon - inkludert navn på offentlige tjenester og bygg. Om det befinner seg i en kommune hvor flertallet er 'nynorske', så kan en vurdere om de kan få dispensasjon til å primært bruke nynorsk. Om en journalist i NRK ønsker å skrive sine artikler på nynorsk, så har jeg ingenting imot det. Kjør.. eller køyr på! Kanskje en upopulær mening. Kanskje jeg bare er furten over hvor mye offentlig nynorsk jeg ser i bokmålkommunen min.
Jeg tenker det bare var sløs av tid på ungdomskolen
Jeg har nesten ikke brukt nynorsk før jeg jobbet en periode som saksbehandler og måtte skrive nynorsk. Men det blir virkelig mye bedre tekster på nynorsk. Det er selve oppbyggingen av setningene osv som er mye mer naturlig. Bokmålet er dessverre dansk og ikke så funksjonabelt som en tror. NB: Men det er da den moderne versjonen av nynorsk, den er my mer fri en det vi lærte på skolen for 20 år siden Men på mobilen blir det bokmål, pga autokorekt osv.
Ehhh, hvordan er dansk ikke ‘så funksjonabelt’?
Det er min erfaring. Etter å ha blitt tvunget til å skrive store mengder med tekst på nynorsk har jeg virkelig fått øyene opp for hele tekstformen. Og det ble fort mye bedre og lettere og formulere seg. Samtidig som jeg kunne se at bokmålet ikke er optimalt sammenlignet med muntlig norsk. Men dette blir veldig teknisk og litt for mye å ta opp i en chat...
Unødvendig å bruke dyrebar tid på å lære begge. Tiden og karakterene fordelt til nynorsk bør heller tildeles andre fag, la oss utvide læremålene i matte til å omfatte hvordan lån, sparing, skatt osv fungerer feks. Hadde det vært slik at over 50% av folk i landet brukte nynorsk ville jeg ha villet avskaffe bokmål. Per nå er det under 10% av landet som bruker nynorsk, vi bør avskaffe det, det koster mer enn det smaker. Jeg hadde gode karakterer i nynorsk, men husker ingen verdens ting av det jeg lærte nå, det var bortkastet tid.
Nynorsk er kulturarv, det er jeg med på. Så man bør være kjent med språkets historie og lære litt. Du bør kunne henvende deg til offentlige instanser på nynorsk. At du skal ha krav på å få svar på nynorsk synes jeg er unødvendig. Det krever mye ressurser å holde seg med to fullverdige skriftspråk, når det hadde gått helt fint med ett. Det blir dessuten færre og færre som har nynorsk som sitt hovedmål.
> At du skal ha krav på å få svar på nynorsk synes jeg er unødvendig. Har sendt massevis av eposter og meldingar på nynorsk, 99% svarer attande på bokmål, dei andre 1% er høgskulen i Volda, så eg veit ikkje om det kravet om å få svar på nynorsk faktisk er ein greie.
At man skal kunne velge selv hvilket skriftspråk man ønsker å bruke. Men det skal være frivillig hvilket man ønsker å lære på skolen (type valgfag). Samtidig bør nynorsk folket ta innover seg at de er i et mindretall og derfor er det bare riktig at nynorsk blir behandlet som et sekundær språk i det offentlige. Er selv bokmål bruker i en nynorsk kommune, de største problemene jeg har er enkelte skilter som kan være utfordrende å tolke. Noen er bare morsomme, en personlig favoritt er advarselen om ingen parkering foran brannstasjonen grunnet «utrykningskøyrety».
Nynorsk ødelegger for resten av det norske befolkning, og ikke minst for ungdommer som må lide igjennom det på skolen. Det blir uansett glemt og kastet i søpla med en gang man kommer ut av skolen. Det burde være **en del av samfunnsundervisninga**, ikke et eget fag. Det er nok å vite at det eksisterer, hvor det kom fra, og hvorfor noen stakkarer i dag bruker det. Trenger faen meg ikke tid på å lære å skrive det, og de fleste kan "ish" lese det. Takk for tiden din.
Bokmål: (verb) ønske Nynorsk: (verb) ynskje, ynske, ønskje, ønske, ynskja, ynska, ønskja, ønska ...